VIS - Årsrapport 2018

Leder

Norge var på vei inn i sommerferiemodus da meldingen fra Siva tikket inn: VIS inkubatorsatsing heises opp til øverste nivå i Sivas inkubatorprogram.

En gledens dag for oss i VIS, men også for det pulserende innovasjonsmiljøet i Bergen og Vestlandet som nå får det beste tilbudet i landet. VIS har jobbet hardt og målrettet for å nå toppen. Det er kjekt å se at arbeidet gir avkastning i fornøyde medlemmer, nasjonal annerkjennelse for jobben som gjøres og økt finansiering av tilbudet vårt. Et tilbud som for øvrig stadig vokser. I løpet av 2018 har vi åpnet enda en inkubator: VIS Fintech Room. Sammen med NCE Finance Innovation ønsker vi å løfte frem selskaper som skaper nye løsninger for bank, finans og forsikring. Du kan lese mer om det nye tilbudet senere i årsrapporten.

Norges forskningsråds FORNY-program er viktig for at risikoen i prosjektene vi jobber frem sammen med eiere og partnere skal reduseres tilstrekkelig til at resultatene kommer til anvendelse - enten som kommersielle produkt/tjenester eller som løsninger på utfordringer i samfunnet. Programmet er øremerket forskningsbasert nyskaping ved universiteter, høyskoler, helseforetak og offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Det stilles en rekke strenge krav som prosjektene må oppfylle for å nå opp i den nasjonale konkurransen. Nåløyet er trangt. Det er da ekstra gledelig at 11 prosjekt fra VIS fikk bevilgning. Det betyr at forskningsgruppene som står bak ideene
kan fortsette arbeidet mot en realisering av potensialet i deres forskning sammen med oss i VIS.

«Vår ambisjon er å være den naturlige støttespilleren for etablert næringsliv med utfordringer og forskere, gründere og studenter med resultater eller ideer med et innovativt potensial.»

Vi i VIS er opptatt av å styrke samhandlingen mellom forskningsinstitusjoner, gründere, etablert næringsliv, investorer og det offentlige. Vår ambisjon er å være den naturlige støttespilleren for forskere, gründere, og studenter med resultater eller ideer med et innovativt potensial, og etablert næringsliv med utfordringer. Vi synes derfor det er veldig inspirerende og tilfredsstillende at vi sammen med gode samarbeidspartnere lykkes med å få de to katapultsentrene Ocean Innovation Norwegian Catapult og Sustainable Energy til Hordaland. Dette er nasjonale test-, simulerings- og visualiseringssentere for effektiv prototyp-utvikling og verifisering av nye løsninger. Tanken er at sentrene skal tilgjengeliggjøre slik infrastruktur og kompetanse for nye ambisiøse aktører. Vi tror tilgangen til denne type fasiliteter vil vise seg svært verdifull og gjøre bedriftene og prosjektene vi jobber med mer konkurransedyktige internasjonalt, blant annet gjennom reduserte utviklingskostnader på kortere tid enn det som har vært mulig tidligere.

Som du kanskje allerede har lagt merke til bærer Årsrapporten for 2018 vårt nye navn og den er pakket inn i vår nye profil. Det å skifte navn på en etablert organisasjon er en krevende øvelse, men den løser også ut energi. For oss var navnet Bergen Teknologioverføring for begrensende for mye av det våre eiere ønsker at VIS skal gjøre. Regionen og samfunnet opplever store endringer og det har endret hvordan vi løser vårt mandat. Vårt nye navn gjenspeiler det ansvaret og de rollene vi ønsker å ta.

Vi har jobbet lenge og grundig med prosessen for å skifte navn. Med den nye profilen følger det forpliktelser som vi allerede ser gir positiv effekt. I tillegg har vi store forhåpninger til vårt nye kommunikasjonskonsept TENK STORT. VIS DET. Konseptet skal bidra til at fremoverlente institusjoner, spennende miljøer, fremragende forskere, modige gründere, uredde enkeltpersoner og de viktige løsningene blir løftet frem – til inspirasjon for hele samfunnet.

Foto: Camilla Waage

Vi gleder oss til fortsettelsen og til å jobbe sammen med dere – for å skape et økosystem for innovasjon, nyskaping og vekst som blir så sterkt og bra som mulig. Vi ønsker at dette systemet skal bli best til å gripe muligheter og møte utfordringer. Ingen konkurransefortrinn varer evig, men vi tror vårt vil bety mye for utviklingen i vår region i mange år fremover.

Og vi tar selvsagt vår egen oppfordring på fullt alvor. I denne rapporten finner du derfor mange eksempler på enkeltpersoner og institusjoner som tenker stort og viser det. God fornøyelse.

Anders Haugland
Administrerende direktør i VIS

Randi Elisabeth Taxt
Viseadministrerende direktør i VIS

Om oss

Foto: Trude Brun Wilhelmsen

VIS bidrar til at samfunnsutfordringer løses effektivt og at kunnskap og ideer kommer raskt til nytte. Forskere, gründere og etablert næringsliv kommer til VIS med utfordringer og ideer som vi videreutvikler sammen.

Vår ambisjon er å være den naturlige støttespilleren for etablert næringsliv med utfordringer og forskere, gründere og studenter med resultater eller ideer med et innovativt potensial. Målet er at ideen skal være levedyktig i fremtiden, og tilføre samfunnet bedre tjenester, produkter eller prosesser.

VIS har samarbeidsferdighetene som kreves for at Vestlandets økosystem for innovasjon, nyskaping og vekst skal ha både bredde, spiss og ambisjoner. Våre forretningsutviklere og rådgivere vil legge til rette for å gi relevante råd, koble ulike miljøer, gjennomføre prosjekter og gi deg mulighet til å benytte deg av vår omfattende kompetanse.

• VIS gir råd: Vi har omfattende kompetanse på rådgiving innen forretningsutvikling og innovasjon.
• VIS nettverksbygger: Vi finner partnere og finansiering for gründerprosjekter og forskningsbaserte innovasjonsprosjekter.
• VIS gjennomfører: Vi gjennomfører nyetableringer og innovasjonsprosesser.

VIS er det nye navnet på Bergen Teknologioverføring (BTO), som ble etablert i 2004. VIS er et akronym som bærer i seg både klokskap og en oppfordring om å vise frem gode ideer og verdiskaping.

VIS eies av Universitetet i Bergen, Helse Bergen, Havforskningsinstituttet, Siva, Høgskulen på Vestlandet og NHH Norges Handelshøyskole. I tillegg har vi syv samarbeidspartnere: Christian Michelsen Research / NORCE, Uni Research / NORCE, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Helse Fonna, Kunnskapsparken Sogn og Fjordane, Nofima og Sjukehusapoteka Vest.

Til sammen har institusjonene 4000 forskningsårsverk og en forskningsbase på 5 milliarder kroner. Forskere, fakulteter og studenter fra disse institusjonene gir VIS over 100 innovative ideer hvert år – fra et bredt spekter av spennende fagområder.

Eiere og forskningspartnere

VIS samarbeider tett med en rekke forskningsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner og helseforetak i regionen, samt det nasjonale virkemiddelapparatet for innovasjon. Flere av disse utgjør eierne til VIS, og andre har vi viktige partneravtaler med.

Våre eiere

Universitetet i Bergen (UIB) har 16 900 studenter fordelt på syv fakulteter og rundt 3600 ansatte. UiB er medlem av flere europeiske og globale nettverk for universiteter og forskning. Global utvikling, klimaforskning og marin forskning står nedfelt som hovedfokusområder i strategien for UiB fra 2016 til 2022.
Universitetet i Bergen eier 33,43% av VIS.

Helse Bergen HF er et av fem lokale helseforetak på Vestlandet, eid av det regionale foretaket Helse Vest RHF. Haukeland har fire primære ansvarsområder: pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Haukeland universitetssjukehus er et av de mest spesialiserte sykehusene i Norden, med flere kompetansesentre og spesialfunksjoner på regionalt og nasjonalt nivå.
Helse Bergen eier 33,43% av VIS.

Havforskningsinstituttet er den største marine forskningsinstitusjonen i Norge, og tilbyr profesjonell rådgivning til myndigheter, næringsliv og samfunn. Havforskningsinstituttet driver med forskning innen marine ressurser, marint miljø, kystsone og havbruk.
Havforskningsinstituttet eier 14,52% av VIS.

Siva legger til rette for innovasjon ved å bygge, eie og utvikle infrastrukturer for næringsliv, oppstartsbedrifter og forskningsmiljøer. Siva utvikler kunnskaps- og oppstartsmiljøer, og kobler dem til regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Partnernettverket støtter og veileder flere tusen entreprenører og oppstartsselskaper hvert år.
Siva eier 13,56% av VIS.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) er en av de største høyskolene i landet, med ca. 16 000 studenter fordelt på fem campuser: Førde, Sogndal, Bergen, Stord og Haugesund. HVL har sterke og innovative fagmiljø innen helse- og sosialfag, ingeniørfag og maritime fag, lærer- og musikkutdanning, idrett, friluftsliv og folkehelse, natur- og samfunnsfag og økonomi og ledelse.
Høgskulen på Vestlandet eier 3,82% av VIS.

NHH Norges Handelshøyskole er en av Skandinavias ledende handelshøyskoler og studentenes førsteprioritet i valg av økonomiutdanning i Norge. NHH tilbyr utdanning på alle nivåer og er kjent for høye akademiske standarder og viktige bidrag til det internasjonale forskningsfellesskapet.
Norges Handelshøyskole eier 1,23% av VIS.

Våre forskningspartnere

NORCE / Christian Michelsen Research (CMR) er en forskningsorganisasjon med fokus på teknologisk og industriell forskning. De har fire fokusområder: verdensrommet, marin og miljø, fornybar energi, og olje og gass. CMR befinner seg i skjæringspunktet mellom forskning og næringsliv. CMR er en del av forskningsinstituttet NORCE.

NORCE / Uni Research er et flerfaglig forskningsinstitutt med mer enn 400 høyt kvalifiserte ansatte fra hele verden. Selskapet driver med forskning og utvikling innen bioteknologi, energi, helse, klima, miljø og samfunn. Uni Research er en del av forskningsinstituttet NORCE.

Haraldsplass Diakonale Sykehus AS fungerer som et lokalsykehus for 135 000 innbyggere i Bergen og Nordhordland. Sykehuset har en regional funksjon innen geriatrisk og lindrende behandling (Sunniva-senteret), i tillegg til en stor kirurgisk klinikk som har utmerket seg på flere områder, som skulder, kne og tykktarm.

Helse Fonna er et lokalt helseforetak eid av Helse Vest RHF, som leverer spesialiserte helsetjenester til de over 180 000 innbyggerne i Sunnhordland, Indre Hardanger og Nord-Rogaland. Andre hovedoppgaver er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende (jfr. Spesialisthelsetjenesteloven). Helse Fonna har tre somatiske sykehus, et psykiatrisk sykehus, fire distriktspsykiatriske senter (DPS) og ti ambulansestasjoner.

Kunnskapsparken Sogn og Fjordane er et regionalt innovasjonsselskap som ble etablert for å hjelpe entreprenører og selskaper med bærekraftige forretningsideer å lykkes. De bidrar aktivt i kommersialiseringen av forretningsideer og er med i inkubatorprogrammet Siva.

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. De leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Sjukehusapoteka Vest er det største farmasifaglige miljøet på Vestlandet. Foretaket er eid av Helse Vest RHF og har fire sykehusapotek: Haukeland universitetssjukehus, Førde sentralsjukehus, Haugesund sjukehus og Stavanger universitetssjukehus. Hovedoppgaven er å sørge for at sykehus og pasienter i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane er sikret legemidler samt høy farmasøytisk kompetanse og gode tjenester.

Verdiskaping

«Hordaland er landets beste på innovasjon». Slik lød overskriften i Bergens Tidende 20. september 2018. Overskriften og sakens innhold var basert på ferske tilskuddstall fra Siva som viser at vår region opplever en utvikling som overgår resten av landet.

Siva økte i løpet av 2018 programtilskuddene med 30,7 % til næringshager og inkubatorer i Hordaland. Nasjonalt økte tilskuddene med 14,5 %. Hordaland har dermed hatt en vesentlig større økning i programtilskudd enn landsgjennomsnittet. Samtidig viser Sivas tall at det fra 2015 til i dag har vært en vekst på hele 170 % i antall bedrifter som bruker inkubatorene i Hordaland.

VIS er en sterk bidragsyter til den positive utviklingen i fylket. I 2015 var 36 oppstartsbedrifter medlem av våre inkubasjonsprogram. I 2018 var tallet økt til 149. Det er en økning i medlemsmassen på hele 314 %. Den gode utviklingen har medført at våre inkubatortjenester i løpet 2018 ble løftet til det øverste nivået i Norge av Siva. Du kan lese mer om dette i historien Inkubatorsatsing til topps.

Historisk økning:
Antall medlemmer i inkubasjonsprogrammer

Aktiviteten er stor i VIS. I løpet av 2018 har vi inngått 35 kommersielle avtaler. Dette inkluderer etableringen av 10 nye selskaper, investeringer vi har gjort i selskaper og lisensavtaler vi har inngått.

Utviklingen er også positiv på andre områder for VIS. Idétilfanget har økt merkbart de siste årene, og dette fortsatte i fjor. I løpet av 2018 vurderte våre forretningsutviklere og prosjektledere hele 124 ideer fra våre eiere og partnere. Dette er opp fra 96 ideer i 2017.

Totalt ble 542 innovative ideer fra eiere, partnere og gründere vurdert i løpet av fjoråret. Dette er et meget høyt tall tatt i betrakting at VIS totalt har vurdert 2185 siden oppstarten i 2004.

Mange av disse ideene jobber vi nå med å utvikle sammen med forskere og gründere. På de neste sidene vil du finne flere spennende eksempler på prosjekter og oppstartsselskaper.

Nøkkeltall for 2018

Ideer vurdert:	542
Patenter søkt/innvilget:	25
Avtaler inngått:	35
Oppstartsbedrifter startet:	29
Medlemmer i inkubasjon:	149
Kliniske studier håndtert:	31
Ekstern kapital hentet:	288 MNOK

Historiske nøkkeltall

Ideer vurdert:	2185
Patenter søkt/innvilget:	440
Avtaler inngått:	247
Oppstartsbedrifter startet:	98
Medlemmer i inkubasjon:	479
Kliniske studier håndtert:	169
Ekstern kapital hentet:	2018 MNOK

Verdiskaping

Bergen vant frem – får prestisjesenter for hjerneforskning

Charalampos Tzoulis blir visedirektør for Neuro-SysMed. Foto: Ingvild Festervoll Melien / UiBe

Norges første forskningssenter for kliniske studier blir lagt til Bergen. Senteret, som har fått navnet Neuro-Sysmed, skal fokusere på hjernesykdommer.

Jubelen stod i taket da Norges forskningsråd annonserte at Helse Bergen og Universitetet i Bergen vant frem i konkurransen om å få ekspertisesenteret til Vestlandet. En flott anerkjennelse for forskningsmiljøet i Bergen som nå skal jobbe nasjonalt med banebrytende forskning for å forbedre behandlingen av alvorlige sykdommer på nervesystemet, som MS, ALS, Parkinson og demens.

– Vi har store forventninger til at senteret skal løfte den neurologiske forskningen i Norge til et nytt nivå sa John-Arne Røttingen, administrativ direktør i Norges forskningsråd, da han annonserte at Bergen ble tildelt senteret.

Vil forbedre pasientdiagnoser og behandling

Kjell-Morten Myhr, leder for klinisk institutt UiB, og Charalampos Tzoulis, professor i neurologi ved klinisk institutt UiB, skal lede senteret. De er begge eksperter på sitt felt, og har satt sammen en tverrfaglig gruppe av ledende klinikere og forskere som skal tilby bedre tilgang til den nyeste og beste behandlingen innen hjernesykdom, og gjøre eksperimentelle behandlinger tilgjengelig for pasienter i Norge.

Hovedfokuset vil være på pasient og offentlig involvering / brukerinvolvering. Dette vil gjøre pasienter i stand til å kommunisere med forskerne og klinikerne ved senteret, og påvirke retningen av forskningen. Senteret skal også assistere forskere og farmasi-industrien med å organisere og administrere nye studier.

– Siden antallet berørte mennesker øker jevnt i vår stadig aldrende befolkning, er hjernesykdommer nå den største utfordringen for helsevesenet og samfunnet. Oppdraget vårt er å utvikle nye måter å tolke mysteriet på, avdekke sammenhenger og bruke denne kunnskapen for å forbedre pasientdiagnosen og behandlingen. Neuro-SysMed vil få tilgang til pasienter med hjernesykdommer fra hele landet forteller Tzoulis.

Kjell-Morten Myhr blir direktør for Neuro-Sysmed. Foto: Ingvild Festervoll Melien / UiB

VIS som en integrert del – hele veien

- VIS har vært med i prosjektet helt fra søknadsprosessen og har bidratt med viktig kunnskap til både konseptualisering og strategisk planlegging av senteret, samt rekruttering av partnere fra bransjen. VIS vil fortsette å være en integrert del av senteret fortsetter Tzoulis.

VIS er stolt av å ha bidratt i søknadsprosessen som førte Norges første kliniske forskningssenter til Bergen.

- Dette er en viktig milepæl, og tildelingen av prosjektet passer godt med andre fokusområder, blant annet brukerengasjement i klinisk forskning. Vi gleder oss til videre samarbeid med Universitetet i Bergen og Helse Bergen, og håper å bidra til å realisere det spennende og omfattende potensialet for dette senteret sier Kine Gregersen, leder for Helse i VIS.

Det nye senteret vil årlig motta 20 millioner kroner fra Norges forskningsråd i inntil åtte år. Dette beløpet blir matchet av institusjonene, noe som gir en totalramme på 320 millioner kroner.

Verdiskaping

MED.hjelper – brukernes veihjelp til kliniske studier

Det var folksomt i Media City Bergen da MED.hjelper ble presentert på seminaret «Brukermedvirkning i innovasjon og helseforskning» i Bergen høsten 2018. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

Antall kliniske studier som gjennomføres i Norge er det laveste blant de nordiske landene. Hvilke barrierer eksisterer for pasientene, pårørende og industrien som ønsker kliniske studier i vårt offentlige velferdssystem? Hvordan kan vi bidra til å utvikle innovative løsninger slik at flere pasienter vil få tilbud om å delta i kliniske studier?

Dette var noen av spørsmålene en tverrfaglig prosjektgruppe jobbet med å besvare i et Design Thinking-studie i 2018. I regi av VIS tok gruppen utgangspunkt i brukerperspektivet og arbeidet med hvordan man kan re-designe pasientens, pårørendes og industriens vei gjennom velferdssystemet på leting etter kliniske studier.

Hovedfunnene fra studiet var nedslående. Nesten ingen vet hva kliniske studier er. Selv ikke innen helsevesenet. Informasjonen om kliniske studier, om du er pasient eller fra industrien, er svært utilgjengelig. Det synes å være tilfeldig hvem av pasientene som får tilbud om kliniske studier. Dette til tross for at studiet fant at pasienter med livstruende sykdommer ønsker å få tilbud om å delta i kliniske studier.

MED.hjelper - viser veien ut fra den enkeltes behov

Med dette som utgangspunkt utviklet prosjektgruppen MED.hjelper. Konseptet består av et ambassadørprogram og en nettside hvor pasientene selv kan lete frem aktuelle kliniske studier.

En MED.hjelper kan være en personlig hjelper, men er også en digital veileder. En MED.hjelper kan hjelpe en venn eller slektning til å forstå hvilke behandlingsmuligheter en har og kan være behjelpelig til å spørre legen deres om mulighetene.

Se hvordan MED.hjelper fungerer i denne videoen:

Konseptet vekket begeistring da det ble presentert for pasient- og brukerorganisasjoner, pasienter og industri, samt ledende nasjonale og internasjonale forskere på seminaret «Brukermedvirkning i innovasjon og helseforskning» i Bergen høsten 2018.

– MED.hjelper en av de beste idéene jeg har hørt om på lang tid sa Jonas Einarsson, Direktør ved Radforsk, i sin tilbakemelding til prosjektgruppen etter presentasjonen.

Veien videre

Innsikten og ideene i MED.hjelper-konseptet skal komme til live i brukermedvirkningen i Neuro-SysMed senteret ved Haukeland universitetssykehus. Norges Forskningsråd ga for første gang stor tildeling for å skape Forskningssenter for klinisk behandling innen hjernehelse. MED.hjelper prototypen skal verifiseres, og vi skal arbeide aktivt med å samskape verktøyene og ambassadørprogrammet med pasienter og publikum, for å vise folk veien til utprøvende behandling gjennom kliniske studier.

Hva er kliniske studier?

Kliniske studier handler om å dokumentere effekter og sikkerhet av nye behandlingsmetoder. Hensikten er å undersøke virkningene av nye behandlingsmetoder for å sikre beste mulig behandling av pasienter.

VIS arbeider med kliniske studier

VIS administrerer industristartede kliniske studier for Helse Bergen og Universitet i Bergen, og har erfaring med behovet for forbedring når det kommer til brukerinvolvering og informasjon til pasienter.

Hva gjør vi?

VIS følger den kliniske studien hele veien – fra den første kontrakten er signert, til studien er ferdiggjort og arkivert, for å sikre at studien blir gjennomført så effektivt som mulig. Vi kan blant annet kartlegge studien, samle nødvendig informasjon og sikre et effektivt og forutsigbart samarbeid mellom industri, forskere og sykehus.

Nye avtaler i 2018: 31

Verdiskaping

Prisbelønnet idé vil sikre biologisk mangfold

Heidi Lie Andersen vant Idékonkurransen 2018. Foto: Martin Håndlykken / SYNK Media

Fremmede plantearter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge. Årlig bruker vi milliarder av kroner på å bekjempe konsekvensene av fremmede planter og dyr. Dette skal en forskningsgruppe fra Universitetet i Bergen forsøke å gjøre noe med. Prosjektet er nytenkende og kan løse alvorlige problemer.

Sitkagran gir god ly for vind og vær, og du finner den derfor mange steder langs norskekysten. Treet – som ble importert fra Nord-Amerika og plantet på Vestlandet på slutten av 1800-tallet – produserer store mengder frø og formerer seg derfor raskt. Sitkagranen gror så godt at den utkonkurrerer alle andre treslag i områder hvor den får fotfeste.

Dette gjør at Sitkagranen utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge. Treet har derfor havnet på den norske Fremmedartslisten. På denne listen finner du i underkant av 200 plantearter som er vurdert av Artsdatabanken til å utgjøre en potensielt høy til svært høy økologisk risiko.

–Plantene på listen er såkalt invasive arter – det vil si plantearter som sprer seg raskt til et område utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og påvirker andre organismer. Norske myndigheter har definert at alle planter som var i landet før 1800-tallet er norske. De som har kommet til landet i etterkant er definert som ikke-norske og har blitt vurdert i Fremmedartslisten forteller Heidi Lie Andersen, førsteamanuensis i botanikk ved Universitetet i Bergen.

Få alternativer og lite kunnskap

Det er verken lov å plante, selge, importere eller produsere invasive arter i Norge. Likevel gjør vi dette til tross for at bekjempelse av invasive arter koster Norge flere milliarder kroner hvert år.

Årsaken er at det finnes få norske lovlige alternativer, lite kunnskap om disse og det er derfor forholdsvis lett å få dispensasjon fra regelverket.

–I vårt prosjekt skal vi lage gode, norske og bærekraftige plantealternativer. Botanisk hage er en unik kombinasjon av ulike fagområder som møtes. Gjennom å kombinere forskningsbasert kunnskap med kunnskap om planteproduksjon har vi allerede identifisert flere norske stedegne planter som kan produseres og dermed gi lovlige alternativer til de invasive artene på Fremmedartslisten, sier Andersen.

–Utfordringen vi står overfor er internasjonal og stadig mer relevant på grunn av klimaendringene. Vi ønsker å tilby et bærekraftige alternativ for å ta vare på jordklodens biologiske mangfold, fortsetter Andersen.

Vant Idékonkurransen 2018

Prosjektets muligheter er vurdert som så spennende at det i november 2018 ble utropt til vinner av Sparebanken Vest og VIS «Idékonkurransen 2018». Prisen var på hele 500 000 kroner.

Juryen skriver i sin begrunnelse at de finner det sannsynlig at ideen som er presentert vil kunne bidra sterkt til å løse miljømessige utfordringer knyttet til at det biologiske mangfoldet i norsk flora blir fortrengt eller utryddet av fremmede arter som introduseres fra andre land.

Heidi Lie Andersen vant Idékonkurransen 2018. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

– Det var fantastisk og uventet å vinne denne prisen. Jeg er veldig spendt på fortsettelsen og jobber nå sammen med VIS for å finne riktig forretningsmodell for ideen og vi har flere spennende muligheter som har åpnet seg, avslutter Andersen.

Bakgrunn Idekonkurransen

Sparebanken Vest og VIS har siden 2010 gjennomført åtte Idékonkurranser hvor det har blitt delt ut stipend til beste idé fra forskningsmiljøet i Bergen. Pengepremien har gått til utvikling av innovative prosjekter og vært et godt bidrag i kommersialiseringsløpet fra forskningsidé til produkt. Idékonkurransens formål er å stimulere til kommersialisering av forskningsresultater, synliggjøre miljøet omkring forskning og kommersialisering, og skape oppmerksomhet rundt behovet for forskning og innovasjon.

Juryens medlemmer

Aslak Sverdrup, Avinor (juryens formann)
Margunn Aas Minne, Sparebanken Vest
Dag Skansen, gründer og investor
Jone Engelsvold, Regionalt forskingsfond Vestlandet
Nils-Eivind Holmedal, VIS (juryens sekretær)

Verdiskaping

Romfartsprosjekt og motivasjonsapp vant StudentIdé

Hogne Andersen og Mats Fredrik Heigre er duoen bak Dynaspace som vant StudentIdé og en premie på 50.000 kr fra Sparebanken Vest. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS.

Hightech blandet med kreativitet og «Reodor Felgen» skal bidra til at to studenter fra Universitetet i Bergen i løpet av 2021 kan skyte opp sin første satellitt i verdensrommet. Prosjektet er så lovende at studentbedriften Dynaspace ble kåret til vinner av StudentIdé.

Man kunne formelig ta og føle på spenningen da fem studentprosjekter konkurrerte om seieren i finalen i StudentIdé. Kanskje ikke så rart, for det var mye som stod på spill. For å vinne 50.000 kroner måtte studentene levere en gjennomført presentasjon foran 150 tilskuere på Hotel Ørnen i Bergen. I tillegg måtte de overbevise en fagjury om at deres prosjekt har både innovasjonshøyde, markedspotensial og samfunnsnytte.

Det ble Dynaspace som overbeviste juryen og stakk av med seieren. Studentene fra Universitetet i Bergen jobber med å tilby en ny, mer effektiv og billigere løsning for å integrere måleinstrumenter i satellitter.

–Våre løsninger vil effektivisere denne prosessen via små satellitt-plattformer. Dette vil kunne føre til at man kan skyte opp satellittene og gjøre ulike målinger fra verdensrommet, for en brøkdel av både prisen og tiden forklarte Chris Skeie som presenterte Dynaspace i StudentIdé.

En modig gjeng med en stor idé

Juryen var full av lovord om prosjektet i sin begrunnelse:
–Det er en modig gjeng med internasjonale ambisjoner. Det er en innovativ løsning. Det er hightech blandet med kreativitet og «Reodor Felgen». Vi hevder også at det kanskje er Bergens svar på månelandingen forklarte juryleder Hilde Indresøvde fra VIS.

Hogne Andersen og Mats Fredrik Heigre er de smarte hjernene bak Dynaspace. De to har nylig fullført mastergraden i fysikk ved UiB. Nå får de 50.000 kroner av Sparebanken Vest til å videreutvikle ideen.

–Pengepremien kommer svært godt med i arbeidet med å realisere vår ambisiøse idé. Spesielt ser vi nytten av å sitte i et inkubasjonsmiljø, og disse pengene gir oss nå muligheten til å delta i det 2-årige inkubasjonsprogrammet til VIS. Pengene vil også bidra til at vi kan fortsette det viktige arbeidet med å kontakte kunder og samarbeidspartnere forteller de to studentene som allerede er en del av Innovasjonshub UiB og Gründerhub.

Virtuell verden vant første StudentIdé

I juryen som kåret Dynaspace til vinner satt Michelle Sæther. Hun var med på å vinne den aller første StudentIdé-konkurransen som ble avholdt i januar 2018. Studentene fra Høgskulen på Vestlandet har utviklet konseptet Altreal. Dette er en virtuell verden for ungdom i skolealder, med formål om å motivere til økt oppmøte på skolen.

Altreal har brukt pengepremien til å etablere selskapet Altreal AS og jobber nå med å videreutvikle konseptet sammen med forretningsutviklere fra VIS.

Verdiskaping

Tjenesteinnovasjon – som grunnlag for verdiskaping

God konsentrasjon i møte om tjenesteinnovasjon. Fra venstre: Bente Irminger (UiB), Anne-Sophie Schillinger (VIS), Tone Skår (VIS) og Linda Herfindal Lien (UiB). Foto: Kari Øritsland

Hvordan kan Universitetet i Bergen (UiB) styrke nyskaping og innovasjon, - på tvers av fagfelt? Hvordan øke motivasjon for tjenesteinnovasjon? Et pilotprosjekt for kompetanseheving ble igangsatt i samarbeid med VIS.

De siste årene har UiB arbeidet systematisk med å bygge en bred tverrfaglig innovasjonskultur hos både studenter og ansatte, som også innebærer satsing på ulike former for tjenesteinnovasjon.

– Vi har behov for å øke engasjementet rundt innovasjon og entreprenørskap ved alle våre fakultet. Samarbeidet med VIS har gjennom dette prosjektet bidratt til å utvide kompetansen internt, slik at vi kan dekke et bredere fagfelt enn det som har vært UiBs tradisjonelle tilnærming sier viserektor ved UiB Robert Bjerknes.

Tjenesteinnovasjon: Brukerne er med hele veien

– Målet med tjenesteinnovasjon er å skape økt verdi for sluttbruker gjennom et håndfast innovasjonskonsept, slik at mange ønsker å ta den nye løsningen i bruk før den er ferdig utviklet. Dermed reduseres implementerings- og markedsrisiko allerede fra start, sier Kari Øritsland, Leder for Utfordringsdrevet innovasjon i VIS.

Innovasjonsprosessen starter gjerne med en strategisk, men åpen problemformulering fra «behovseier».

«De beste løsningene utvikles i tverrfaglige grupper sammen med brukerne, ikke for brukerne. Vi ønsker å forstå «det egentlige problemet» før vi søker etter en løsning og utvikler eller benytter teknologi.»

Øke omstillingsevner og Middelalderbyen Bergen – forskning og formidling med publikum

For å fremme innsikten for humanioras betydning har også prosjektet hatt en rolle inn i den nylig etablerte Middelalderklyngen ved UiB. Hensikten for klyngen er å fremme utdanning og forskning innen humanistiske fag, og bli en pådriver for kunnskap innen middelalderhistorie, ved å involvere reiseliv, skoler og andre brukere av byen. Nyskaping og innovasjon står sentralt i hvordan klyngen skal bygges og driftes.

– Gjennom nettverksbygging og samarbeid vil det kunne dannes grunnlag for helt nye konsepter og idéer som kan bidra til kulturell og kreativ næringsutvikling inn mot reiselivet, forklarer Øritsland.

Byantikvaren i Bergen har tatt et initiativ for å utvikle en mobilapplikasjon for publikum/byens besøkende og innbyggere. Denne bildeappen vil gi muligheter til å se hvordan bygninger så ut under middelalderen. Potensielt vil denne omfatte flere punkter i byen i årene fremover.

Om prosjektet: Økt tjenesteinnovasjon

VIS skal bidra til kompetanse innen innovasjon for å oppnå strukturforbedringer, sørge for nettverksbygging og bygge kompetanse. Med tilegnet kompetanse innen innovasjonsfaget vil den enkelte forsker kunne oppøve ferdigheter i tverrfaglig innovasjonsmetodikk. Strukturforbedringer kan føre til økt tilrettelegging for innovasjon på instituttnivå. Forskere skal gjennom kunnskap om nettverk få kjennskap til eksterne kunnskapsklynger og næringsliv, - som kan bidra til å realisere egne forskerprosjekter.

Oppdraget er å sette sammen et kurs innen tjenesteinnovasjon for ph.d.-studenter, i tillegg til å bygge innsikt i humaniora- og designfag som et grunnlag for verdiskaping i samfunnet.

For å ivareta bredden ble Forskningsadministrativ avdeling, Fakultet for Humaniora og Institutt for Design, med forgreininger til Samfunnsvitenskapelig fakultet, oppstartsmiljøet i VIS Mediekuben i Media City Bergen, Medieklyngen, samt Ed-tech klyngen og Design Region Bergen invitert inn.

Pilotprosjektet “Økt tjenesteinnovasjon” startet i august 2017, og avsluttet innledende runde i 2018.

Verdiskaping

Nye katapultsentre skal løfte norske bedrifter

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) offentliggjorde navnene på de nye Katapultsenter under Siva-konferansen 2018. Her står han sammen med representanter fra konsortiet som står bak Ocean Innovation Norwegian Catapult Center. Foto: Kjetil Myhren-Berge / VIS

Det ble dobbeltfeiring for innovasjonsmiljøet i Hordaland da de nye katapultsentrene ble annonsert i juni 2018. De Siva-finansierte sentrene i Bergen og på Stord skal gjøre havnæringene tilgjengelig for flere bransjer og norske bedrifter mer konkurransedyktige internasjonalt.

–Havet er et av de viktigeste områdene Norge skal satse på i framtiden. De nye katapultsentrene vil bidra til at nye løsninger fra havnæringene kan bli testet, utviklet og overført til andre bransjer sa Nærings- og handelsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han offentliggjorde at Ocean Innovation Norwegian Catapult Center (OINC) og Sustainable Energy blir etablert i Hordaland.

Sentrene skal tilby spesialiserte testfasiliteter, kompetanse og nettverk. Målgruppen er særlig små og mellomstore bedrifter, men også større bedrifter og forsknings- og utviklingsmiljø.

- Målet er raskere bærekraftig blå vekst gjennom effektiv prototyping og verifisering av nye løsninger for havindustrien. OINC vil bidra til kompetansebyggingen både internt i selskapene som deltar i senteret og gjennom utdanningsprogrammet fra forsknings- og utviklingspartnerne i prosjektet forteller Inge Ådland, prosjektleder for OINC og Senior forretningsutvikler i VIS.

VIS fikk i oppdrag å etablere senteret, og har gjort dette sammen med et konsortium bestående av GCE Ocean Technology, NCE Seafood Innovation Cluster, Prototech, Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB), Universitetet i Bergen, DNV GL og Marineholmen Forskningspark.

OINC vil motta omlag 76 millioner kroner til støtte for første fase gjennom Sivas Norsk katapult-program. Senterets totale budsjett for år 1-3 er på omlag 131 millioner kroner.

Senteret har etablert samarbeid med et bredt spekter av nasjonale og internasjonale ledende selskaper, forskningsinstitutter og testsentre. OINCs hovedsete ligger i Bergen, med samarbeid og tilgjengelighet for det globale havinnovasjonssamfunnet.

- Det er viktig for oss å jobbe nasjonalt. Vår hovedkonkurranse er internasjonal, og det er viktig at vi jobber sammen. Vi ønsker å inkludere hele landet i vårt katapult-senter - inkludert konkurrerende initiativer sier Owe Hagesæther, konsernsjef i GCE Ocean Technology og styreleder i OINC.

- Gull verdt for små selskap

NCE Maritime CleanTech fikk i oppdrag å bygge opp Sustainable Energy som skal være et nasjonalt senter for utvikling av bærekraftige energisystem for havnæringene. Gjennom senteret skal norske industribedrifter få tilgang til å leie utstyr og kompetanse for å teste ulike typer bærekraftige energisystem med for eksempel batteri og hydrogen brenselceller.

–Senteret har stor bredde, med kompetanse fra forskningsmiljø, teknologiselskap og rederier. Vi står nå klare til å ta imot selskap fra hele Norge og bidra til at nye ideer blir utviklet raskere, billigere og med mindre risiko sier Willie Wågen, prosjektleder for Sustainable Energy.

Senteret ble etablert på rekordtid, og tok i desember 2018 imot sin første kunde. Da utførte IKM Technology undervannstesting av en elektromotor i The Switch sitt testsenter på Stord. Motoren skal brukes i farkoster som legger kabler til flytende havvind-prosjekt.

– Å ha tilgang til slike fasiliteter i Norge er gull verdt for små selskap som oss, som ikke har midler til å bygge opp tilsvarende anlegg selv. At vi får testet produktet skikkelig før vi tar det ut i feltet sparer oss for mye tid og penger fortalte Jostein Reinsnos, daglig leder i IKM Technology.

VIS er inne på eiersiden sammen med Norwegian Maritime Energy Complex, Unitech, Haugaland Kraft og NCE Maritime CleanTech.

Om Norsk katapult

Norsk katapult tar sikte på å bygge test-, simulerings- og visualiseringssentre for industribaserte forsknings- og innovasjonsprosjekter. Målet er å flytte nye ideer raskere, billigere og bedre fra konseptstadiet til introduksjon for markedet.

Katapult-ordningen er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet og blir håndtert av Siva i samarbeid med Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge. Programmets totale budsjett i 2018 var 125 millioner kroner. Det er til nå etablert fem katapultsentere i Norge: Ocean Innovation Norwegian Catapult Center, Sustainable Energy, Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre, Future Materials og DigiCat Norwegian Catapult Centre.

Innovasjon fra forskning

Monica Lislerud er en av VIS mange dyktige prosjektledere for innovasjon. Her er hun avbildet i sammenheng med en presentasjon av prosjektet Alden Cancer Therapy II. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

VIS er et resultat av at Universitetet i Bergen, Helse Bergen, Havforskningsinstituttet, Siva, Høgskolen på Vestlandet og NHH – Norges Handelshøyskole ønsker å løse sentrale samfunnsutfordringer gjennom innovasjon og nyskaping.

Vår ambisjon er å være den naturlige støttespilleren for forskere og studenter med resultater eller ideer med et innovativt potensial. Målet er at ideen skal være levedyktig i fremtiden, og tilføre samfunnet bedre tjenester, produkter eller prosesser.

For å møte forskningsmiljøenes behov og lykkes med å utvikle prosjektene kreves det at VIS har kompetanse, gjennomføringskraft, nettverk og samarbeidsferdigheter. VIS jobber systematisk med å utvikle dette. Vår bransje- og prosjektforståelse styrkes fortløpende.

I 2018 mottok vi 124 ideer fra våre eiere og forskningspartnere. Ved utgangen av 2018 har vi 221 aktive prosjekter fra de samme eierne og partnerne. Idétilfanget kommer fra mange ulike fakultet, institutt og avdelinger.

Antall registrerte ideer fra forskningsmiljøene 2018: 124

Idéene fordelt på bransje:

Innovasjon fra forskning

Utvikler behandling av Føllings sykdom

Et spedbarn testes for Føllings sykdom. Foto: U.S Air Force photo/Staff Sgt Eric T. Sheler

Pluvia har mottatt 13 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Selskapet utvikler en behandling for den sjeldne sykdommen fenylketonuri, og finansieringen vil ta behandlingen videre mot kliniske studier.

50 000 mennesker over hele verden lever med den metabolske lidelsen fenylketonuri (PKU), også kalt "Føllings sykdom". PKU er en medfødt stoffskiftefeil som resulterer i redusert nedbryting av aminosyren fenylalanin. Det er ingen kur mot sykdommen, som vanligvis blir behandlet med en streng, livslang diett. Hvis sykdommen forblir ubehandlet, kan det føre til alvorlig fysisk og psykisk funksjonshemming, inkludert anfall, atferdsproblemer og psykiske lidelser.

En fantastisk mulighet

Professor Aurora Martinez og hennes forskningsteam ved Universitetet i Bergen har i flere år jobbet med å finne behandling mot PKU ved å korrigere effekter i enzymet. Behandlingen de utvikler kan forbedre pasientens livskvalitet betydelig, og de tror de kan hjelpe minst 50 % av pasientene.

Pluvia fikk i 2018 innvilget sin søknad til Norges forskningsråds BIA-program og vil motta 13 millioner kroner over tre år. Prosjektet mottok også finansiering gjennom FORNY2020-programmet ved Norges forskningsråd i 2015.

– Finansieringen fra BIA er en fantastisk mulighet for selskapet til å intensivere sine aktiviteter. FORNY har lagt grunnlaget for prosjektet og selskapet. BIA-programmet vil hjelpe selskapet til å vokse og intensivere sine aktiviteter, sier Anne-Sophie Schillinger, forretningsutvikler i VIS.

Et bedre liv for mennesker med sjeldne sykdommer

VIS etablerte selskapet Pluvia i samarbeid med forskergruppen og Universitetet i Bergen i 2015.

«VIS ser frem til å fortsette å bidra til utviklingen sammen med Pluvia, forskerne og de mange tilhengerne av prosjektet. Vårt mål er at et annet prosjekt fra forskningsinstitusjonene i Bergen vil bidra til å gjøre livet bedre for de med sjeldne sykdommer, og bidra til å løse spesifikke samfunnsmessige utfordringer.»

– Bidrag fra Norges forskningsråd er veldig velkommen, og en god anerkjennelse av den vitenskapelige plattformen og de store forskerne som drifter dette ved Universitetet i Bergen. Det støtter også den sterke troen investorene har vist Pluvia og selskapet forventede produktlinje sier Anders Haugland, administrerende direktør i VIS.

Prof. Aurora Martinez kombinerer sin stilling ved Institutt for biomedisin på Universitetet i Bergen med utvikling av oppstartsselskapet Pluvia. Foto: Helge Skodvin

– VIS ser frem til å fortsette å bidra til utviklingen sammen med Pluvia, forskerne og de mange tilhengerne av prosjektet. Vårt mål er at et annet prosjekt fra forskningsinstitusjonene i Bergen vil bidra til å gjøre livet bedre for de med sjeldne sykdommer, og bidra til å løse spesifikke samfunnsmessige utfordringer fortsetter Haugland.

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

BIA er et av de største programmene i Norges forskningsråd, og målet er å være en viktig partner for næringen. Bedrifter kan søke om delvis finansiering av FoU-prosjekter basert på egne strategier og utfordringer, uansett bransje eller temaområde. Prosjektene må resultere i betydelig verdiskapning både for selskapene og for samfunnet i sin helhet, og må ta et internasjonalt perspektiv.

Pluvia ble etablert i 2015 av VIS, i samarbeid med forskergruppen og Universitetet i Bergen.

Selskapets mål er å utvikle den nye behandlingen for PKU og andre sjeldne lidelser. VIS har jobbet tett med prosjektet, blant annet koordinering av forskning, forretningsutvikling og å skape interesse fra eksterne aktører. Sammen med forskergruppen har VIS også sikret intellektuelle rettigheter i prosjektet og søkt om patent. I 2015 mottok prosjektet finansiering gjennom FORNY2020-programmet ved Norges forskningsråd. På et meget tidlig stadium, i 2011, fikk prosjektet også stipend fra Novo Seeds.

Via BIA prosjektstøtte fra NFR og fra investorer, er Pluvia i full gang med sitt PKU-program. I nærmeste fremtid vil de søke samarbeidsmuligheter med legemiddelfirmaer. Målet er å utvikle det optimale molekylet, gjennom en klinisk studie.

Aktive prosjekter ved UiB: 131
Nye prosjekter ved UiB i 2018: 90

Innovasjon fra forskning

Til kamp mot prostatakreft

Professor Karl-Henning Kalland, Senior forsker Anne Margrete Øyan og professor Bjørn Tore Gjertsen er forskerne bak studien. Fra venstre: Anders Haugland, Anne Margrete Øyan, Karl-Henning Kalland, Bjørn Tore Gjertsen og Haakon Ragde.

Hvert år diagnostiseres 5000 norske menn med prostatakreft, og ca. 20 prosent av dem dør av sykdommen. Ved Helse Bergen utvikler man nå en ny type behandling basert på forskningen til en utvandret nordmann.

Haakon Ragde er ikke et typisk amerikansk navn, men så er da heller ikke Haakon Ragde en typisk amerikaner. Ragde er opprinnelig fra Odda og utvandret til Amerika bare 18 år gammel – for hele 73 år siden.

Der utdannet han seg til å bli lege og ble etter hvert svært interessert i å finne ut hvordan immunceller oppfører seg hos mennesker med kreft. Etter å ha forsket på området i en årrekke, fikk han i 2012 kontakt med forskerne Karl-Henning Kalland og Anne Margrete Øyan. Kontakten ble etablert av Per-Odd Keul – også han en utvandret nordmann. Ragde overbeviste Kalland og Øyan om at Cryoimmunterapi, som er navnet på Ragdes behandling, er verdt å utvikle videre.

Med donasjoner fra enkeltpersoner og bedrifter, og midler fra Norges forskningsråd har forskningsgruppen ved Helse Bergen og Universitetet i Bergen fått finansiering til å videreutvikle behandlingen og gjøre kliniske studier på virkningen av Cryoimmunterapi. Kort fortalt skal behandlingen mobilisere pasientens eget immunsystem til å angripe kreftcellene i prostata. Frysebehandlingen er et viktig ledd i behandlingen som gjøres på følgende måte:

– Ut fra pasientens blod hentes og forsterkes immunceller. Deretter fryses kreftsvulsten, som da slipper fra seg antigener.

– Immuncellene som sprøytes tilbake i pasienten, bruker antigenene til å gjenkjenne kreftcellene og går så til angrep på kreftceller overalt i kroppen.

Kliniske studier gir lovende resultater

I den første kliniske studien av Cryoimmunoterapi har forskningsgruppen vist at behandlingen er trygg og har få bivirkninger. Resultatene tyder på at tallet på kreftceller som sirkulerer i blodet, går tilbake hos en god del av pasientene. Avanserte immunanalyser har påvist betydelig immunaktivering etter Cryoimmunterapien.

Tilsammen har 16 pasienter blitt behandlet og oppfølgningen av disse fortsetter i 2019. Pasientene som deltar i studien, har prostatakreft med spredning og har ikke lenger effekt av standardbehandling. Cryoimmunterapi blir en siste utvei. I løpet av 2018 har Norges Forskningsråd bevilget ytterligere finansiering til prosjektet. Dette bidrar til at man kan iverksette en oppfølgingsstudie hvor pasienter med andre kreftformer vil bli inkludert. Planen er å teste behandlingen på pasienter med nyrekreft og gynekologiske kreftformer.

Alden Cancer Therapy II er eid av forskerne sammen med VIS som er den største aksjonæren i selskapet. VIS har vært svært tett på prosjektet og vi har bidratt med forretningsutvikling, finansiering, patentering, juridisk bistand og kommunikasjonsrådgivning.

Aktive prosjekter ved Helse Bergen: 21
Nye prosjekter i 2018 ved Helse Bergen: 9

Innovasjon fra forskning

Skjold skal beskytte laksefisken

Lakseskjoldet avbildet under testing. Målet er at skjoldet skal gi oppdrettsmerder bedre beskyttelse mot lus i områder med sterk strøm. Foto: Med tillatelse fra prosjektet

Lus er en av de viktigste tapsårsakene i oppdrett av laksefisk i dag. Lusen påvirker laksens helse, og avlusning er en stor påkjenning for laksen som er en medvirkende faktor for økt dødelighet i merdene. Grovt regnet taper norsk oppdrettsnæring årlig om lag 5 milliarder kroner på problemer relatert til Lakselus.

Forskere ved Havforskningsinstituttet har siden 2015 jobbet, sammen med VIS, for å lage en større mekanisk installasjon, som skal skjerme laksemerdene for lusepåslag. Dersom det er sterk strøm ved merden er det vanskelig å bruke luseskjørt. Da kan et luseskjold være et godt alternativ. Dette for å hindre at lusen setter seg på laksen og dermed reduserer store utgifter til avlusning og bedre fiskevelferden. Høsten 2018 ble en fullskala pilot av Luseskjoldet testet ut ved en oppdrettslokasjon på Stord, i samarbeid med lokale oppdrettere.

I løpet av forsøksperioden, kom det frem at vanngjennomstrømningen nedstrøms ga gode resultater for Luseskjoldet. Testen ga også gode indikasjoner på hvilken robusthet som kreves for at skjoldet skal kunne tåle sterke strømforhold. Nå er Luseskjoldet tatt opp igjen, og planen er at det skal forsterkes i løpet av våren 2019, for å deretter å settes ut igjen for ytterligere testing av effekt. Viser det seg at Luseskjoldet har god effekt, kan det være med på å redusere smittetrykket og gjøre næringen mer bærekraftig.

Lakseskjoldet avbildet under testing. Målet er at skjoldet skal gi oppdrettsmerder bedre beskyttelse mot lus i områder med sterk strøm. Foto: Med tillatelse fra prosjektet

Prosjektet har fått tildeling fra FORNY2020-programmet til Norges Forskningsråd.

Aktive prosjekter ved Havforskningsinstituttet: 9

Innovasjon fra forskning

Mot nullutslipp fra gassmotorer

Tungtransportsektoren har fokus på bruk av alternative og bærekraftige energikilder. Lasteskip og vogntog produseres nå med gassmotor som alternativer til motorer basert på fossile energikilder.

Forskere fra Høgskulen på Vestlandet (HVL) er i gang med å utvikle en ny type energi-effektivt rensesystem som reduserer og nærmest eliminerer metanutslipp fra gassmotorer. Så langt er det gjennomført flere proof of concept-tester med svært lovende resultater.

I takt med økt fokus på bærekraft har det i senere tid vært en overgang til bruk av alternative og mer bærekraftige energikilder. I tungtransportsektoren har særlig overgang til gassmotorer vært bærekraftsløsningen.

Gassmotoren – slipper ut uforbrent metan

Gassmotorer har en klar miljømessig fordel ovenfor dieseldrevne motorer, da de slipper ut mindre karbondioksid (CO2), svoveloksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx). Lavere utslipp av disse skadelige klimagassene er svært gunstig for miljøet.

Men det er fremdeles en miljømessig utfordring også knyttet til bruk av gassmotorer. Gassmotorer slipper ut uforbrent metan (CH4), en gass som har 25 ganger større klimaeffekt enn karbondioksid. Rensing av metangassen er en stor utfordring da det krever en høy temperatur som det er ressurskrevende å oppnå.

Teknisk løsning kan eliminere problemet

Prosjektet fra HVL foreslår en teknisk innovasjon som kan bidra til renseprosessen av metangass, og sikre at gassmotorer forblir et konkurransedyktig og bærekraftig alternativ i fremtiden. Det nye rensesystemet tillater effektiv oppvarming av metangass og muliggjør nødvendig temperaturøkning for vellykket rensing av motoravgasser som metan. Rensesystemet vil tilpasses både fremtidige og allerede eksisterende gassmotorer.

Prosjektet skal i 2019 utvikle en fullskala-prototype, som skal danne grunnlaget for en skalering til applikasjoner innen avgassrensing. Prosjektet vil bidra til overgangen mot nullutslipp ved å eliminere metanutslipp fra gassmotorer, og starter med den maritime sektor i 2019. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd.

Aktive prosjekter ved HVL: 9

Innovasjon fra forskning

“Sherlock Holmes”-løsning for skiftplanlegging

Christian Braathen har kombinert masterstudier ved NHH med gründertilværelse i oppstartsselskapet Mycroft. Foto: Sigrid Folkestad / NHH

Christian Braathen har utviklet en ny tjeneste som kan gjøre livet lettere for 600.000 norske skiftarbeidere. I september lanserte Braathens selskap Mycroft et system som kan evaluere flere millioner skiftplaner på sekunder.

Gjennom sine ni år som skiftarbeider, erfarte Braathen at hans ledere både ble frustrerte og kjedet seg hver gang de måtte sette opp ny skiftplan. Braathen så at skiftplaner ikke bare kan hjelpe ledere å redusere gjennomtrekk av arbeidskraft og sykefravær, men også avdekke overordnet arbeidsprestasjon, moral og sikkerhet til skiftarbeiderne. Verktøyet som han skulle benytte seg av var det verre med

– De eksisterende hjelpemidlene bestod hovedsakelig av oppskrytte excel-ark: de er ineffektive og lager i beste fall middels bra skiftplaner. Jeg var lei av å være offer for den utilstrekkelige teknologien, forklarer Braathen som bestemte seg for å lage et bedre system.

«De eksisterende hjelpemidlene bestod hovedsakelig av oppskrytte excel-ark: de er ineffektive og lager i beste fall middels bra skiftplaner.»

Stiller ansatte spørsmål

Skiftplanene som skal fremme helse, sikkerhet, og prestasjon på arbeidsplassen, blir laget ved å stille de ansatte enkle spørsmål om når de ønsker å arbeide. Deretter fordeler Arbeidsplanen.no skiftene i henhold til lover og regler. Systemet kan evaluere flere millioner skiftplaner på sekunder, og identifisere en versjon som både arbeidsgiver og arbeidstaker vil være med tilfreds med. – Dette er Sherlock Holmes av skiftplanlegging. Systemet kan gi 600.000 skiftarbeidere i Norge de skiftene de faktiske foretrekker å jobbe gitt den lovlige rammen. Du kjenner uttrykket: Glade ansatte gir glade kunder. Og enhver fornuftig bedriftseier ønsker glade kunder.

Benyttet studenttilbud

Som masterstudent på Norges Handelshøyskole (NHH), har Braathen benyttet seg av flere av tilbudene som VIS tilbyr til studenter. Braathen har fått oppfølging av VIS gjennom innovasjonsprogrammet ACCEL Student og medlemskap i Gründerhub-programmet. Han har også deltatt i VIS og Sparebanken Vests StudentIdé. Braathens idé nådde ikke helt opp i denne konkurransen, men Mycroft har i løpet av 2018 blitt kåret det mest lovende selskapet i sitt Gründerhub-kull og vunnet Aftenpostens Innovation Challenge med en premie på hele 100 000 kroner.

Braathen har også blitt tildelt Lehmkuhlstipendet på 25 000 kroner av NHH for hans masteroppgave om skiftplanlegging. Mycroft har også fått støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle programmet

- Men jeg kunne ikke gjennomført det uten den fenomenale støtten fra VIS og Sparebank 1 SR-Bank sier den hardtarbeidende entreprenøren.

Aktive prosjekter ved NHH: 6

Innovasjon fra forskning

Sesongvarsling – et hett forskningstema

Erik Wilhelm Kolstad, klimaforsker i NORCE og Bjerknessenteret, har utviklet en metode for å varsle været tre måneder fremover i tid. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

Hva om en kunne forutsi været og klima, ikke bare dager og uker, men måneder frem i tid?
Et forskningsteam fra Bergen mottok 16 millioner kroner fra Forskningsrådet for å gjøre
nettopp dette.

Seasonal Forecasting Engine

Ved å bruke informasjonen fra tiår tilbake, kan de forutsi været for skisesongen og badeforhold til sommeren. I 2017 startet ti forskere å jobbe med prosjektet, med klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret, Erik Wilhelm Kolstad, som leder.

Forskerne forsøker å finne ut om temperaturen vil være varmere eller kaldere, om det vil regne eller snø - tre måneder frem i tid. De bruker maskinlæring for å lage skreddersydde varsler.

Superdatamaskiner

I dag skjer det mye innenfor klimaforskning. Ved hjelp av superdatamaskiner kan forskere i dag prosessere informasjon og storskala-data, i mengder som før ikke var mulig. Med datainnsamling fra hele verden, kan en forutsi været, klima og gi sesongvarslinger. Stordata blir samlet fra kilder over hele verden, hvor datamaskiner blir lært til å kjenne igjen mønster og å forutsi fremtidens vær. Dette er en enorm mengde data å behandle, mer enn noe menneske kan.

– I første omgang vil vi gi nye varsler med noen måneders mellomrom, men på sikt ønsker vi å oppdatere varslene våre hver måned meddeler Kolstad

– Vi er veldig glade for at prosjektet har blitt så godt mottatt. Flere selskaper har selv tatt kontakt med oss fordi de ønsker å være involvert. Meteorologisk Institutt er interessert i varsling av havis.

Hvorfor er sesongvarsling nyttig for oss?

Hvis havtemperaturen om vinteren er uvanlig varm, kan dette indikere at våren vil bli varmere. Om de vet hvor mye snø som vil ligge på toppen av fjellene om vinteren, vil de vite om det vil bli oversvømmelse i noen regioner den følgende våren. Dette vil være nyttig informasjon for kommuner og byer i den forstand at de kan forhindre eller planlegge tiltak før oversvømmelsene kommer.

– Dette er et veldig spennende prosjekt. Sesongvarsling vil gjøre oss I bedre stand til å behandle klimarelaterte problemer og gi advarsel til populasjonen i noen tilfeller sier Anne-Sophie Schillinger, Innovasjonleder i VIS.

Kan håndtere naturkatastrofer på en bedre måte

Prosjektets resultater er verdifulle for mange aktører innenfor forskning, privat næring og offentlig sektor. For forskningen vil prosjektet gjøre sesongvarslingsmetoder mer korrekt enn de som er tilgjengelig i dag. For privat og offentlig sektor vil klimaintelligens kunne bli brukt til å håndtere naturkatastrofer, som oversvømmelser, på en bedre måte.

VIS støtter prosjektet på brukerens interaksjonsfront, samt sørger for å bygge en bærekraftig plattform utover prosjektets levetid.
Prosjektet er et samarbeid mellom NORCE, Uni Research, Bjerknessenteret for klimaforskning, Geofysisk Insituttt, Universitet i Bergen, Nansensenteret, Norsk regnesentral og VIS.

Oppstart og vekst

Inkubatorsatsing til topps

Kåre Bottolfsen, TicketCo-gründer og VIS-alumni, deler gjerne sine erfaringer med andre gründere. Han tar seg derfor tid i en travel hverdag til å treffe gründere som er medlem av VIS sine ulike oppstartsprogrammer. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

VIS inkubatortjenester ble i 2018 for første gang rangert på høyeste nivå av Siva. Dette er en anerkjennelse av tjenestene vi tilbyr, og den ekspertisen våre erfarne rådgivere gir våre medlemmer.

I løpet av de siste årene har VIS utvidet og styrket sin inkubatortjeneste. Vi tilbyr et bredt spekter av oppstartsprogrammer til gründere og studenter på Vestlandet. Det harde arbeidet og fremgangen har blitt lagt merke til av Siva.

- Siva er veldig fornøyd med utviklingen som inkubatoren har vist forteller Randi Torvik, ansvarlig for programmet Innovasjon i Siva.

Siva bruker en fem-nivå modell for å rangere de 35 inkubatorene som er kvalifisert til å delta i Siva inkubasjonsprogrammet. Inkubatorene er evaluert på 20 forskjellige kriterier. VIS scorer høyt på disse kriteriene og som følge av dette ble vår inkubatortjeneste hevet fra nivå 3 til nivå 5 i Siva-rangeringen.

Dette betyr at VIS er rangert på samme nivå som StartupLab i Oslo og Validé i Stavanger.

Samlokalisering med klynger og tett kontakt med investorer

- Dette er først og fremst en anerkjennelse av jobben vi har lagt ned gjennom årene. Vi leverer høy kvalitet i oppstartsprogrammene våre og gode resultater når det gjelder utvikling og vekst i selskaper som bruker våre tjenester. Det viser at vår strategi - med fokus på samarbeid, samlokalisering med klynger og tett kontakt med investorer - er en suksess forteller Hilde Indresøvde, leder for Start /Skalering i VIS.

Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø i hele landet, med et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Deres innovasjonsprogrammer tar sikte på å skape nye virksomheter og gi ny vekst i etablerte virksomheter ved å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer.

Satsing på finansteknologi

VIS Fintech Room er det siste tilskuddet i vår inkubatorsatsing. Inkubatoren er et samarbeid mellom næringsklyngen NCE Finance Innovation og VIS. Inkubatoren, som holder til i Media City Bergen, ble i 2018 tildelt 1,5 millioner kroner. Oppstartsprogrammet er rettet mot gründere som utvikler innovative løsninger for bank, finans og forsikring.

-Vi er veldig glade for å nå opp i den knallharde nasjonale konkurransen. Regjerningen og Siva har formet en modell som støtter opp rundt VIS satsing på nav og node-modell hvor tematiske satsinger sitter tett på både næringen og sterke forskningsmiljøer sier Anders Haugland, administrerende direktør i VIS.

Atle Sivertsen, daglig leder i NCE Finance Innovation, er svært fornøyd med Sivas beslutning.

– Dette gir oss mulighet til å lage et meget godt inkubator-tilbud sammen med VIS som vil øke antallet nye selskaper og arbeidsplasser i regionen forklarte Sivertsen.

Deltakerne i programmet får rådgivning innenfor en rekke viktige områder fra våre mentorer og forretningsutviklere. I tillegg får de tilgang til et bredt nettverk innen forsknings- og utviklingsmiljø, investormiljø, næringsklynger og etablert næringsliv.

Nasjonalt helsesamarbeid med internasjonale ambisjoner

VIS er også med i et nasjonalt helsekonsortium som skal samarbeide om å bygge en internasjonal satsing innenfor helseinnovasjon. Siva tildelte denne satsingen 6 millioner kroner i 2018. Konsortiet består av helseinkubatoren Aleap (Oslo), Valide (Stavanger/Haugesund), Norinnova (Tromsø), NTNU TTO (Trondheim), SINTEF TTO (Trondheim) og VIS.

-Vi gleder oss til nasjonalt samarbeid. Vi har stor tro på at dette vil bidra til at våre oppstartselskaper får gode muligheter til å nå ut i verden. Mange oppstartselskaper innenfor bransjen er knyttet til forskning, og denne satsingen passer derfor godt sammen med Universitetet i Bergen og Helse Bergens satsinger og deres fremragende helseforskningsmiljøer sier en svært fornøyd Anders Haugland.

Stor etterspørsel

VIS ulike inkubatortjenester er svært populære. Våre oppstartsprogrammer VIS Nyskapingsparken, VIS Mediekuben og VIS Fintech Room opplever stor interesse fra gründere som ønsker hjelp fra våre erfarne rådgivere. I 2018 ble hele 418 gründerideer vurdert til våre ulike oppstartsprogram. Det er ny rekord. 149 oppstartsselskaper brukte våre tjenester i 2018. Det er også ny rekord og forsterker den positive utviklingen vi opplever.

Historisk økning: Ideer vurdert for inkubasjon

Marineholmen Makerspace – fra prosjekt til selskap

Marineholmen Makerspace er et fullverdig verksted hvor du får du tilgang til verktøyet, maskinene, kursene og kompetansen du trenger for å skape noe selv. Her får du ta del i et kreativt miljø hvor du kan skape, utveksle erfaringer og bygge nettverk med andre skapere.

Etableringen av et Makerspace på Marineholmen ble initiert av gründere i oppstartsmiljøet rundt VIS og personer tilknyttet Bergen Makers. Det var et tydelig sammenfallende behov mellom gründerne, Bergen Makers og VIS sine ønsker.

Marineholmen Makerspace var frem til 1. september 2018 et samarbeidsprosjekt mellom VIS og Bergen Makers. Nå er det Marineholmen Makerspace Drift AS som drifter det flotte verkstedet sammen med sine kreative medlemmer. VIS er fortsatt medeier og støttespiller.

Oppstart og vekst

Våre gründertjenester

Utsikten mot Byfjellene fra VIS Mediekuben er spektakulær. Her får oppstartsbedriftene som bruker vårt medieteknologiprogram utvidet sitt perspektiv. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

VIS er et av landets fremste miljøer for nyskaping og innovasjon. Våre medarbeidere har lang erfaring og spisskompetanse innen en rekke relevante fagområder. I tillegg samarbeider vi med ekspertmiljøer innenfor finansiering, advokattjenester, patenttjenester og økonomistyring.

Visste du at:
• Vi har 15 års erfaring med å veilede oppstartsselskaper fra idé til vekst.
• Mer enn 350 gründere har brukt våre ulike oppstartstjenester.
• Hos oss treffer du i dag mer enn 140 gründerbedrifter

Vi tilbyr en rekke ulike oppstarts- og vekstprogram for dem som ønsker å starte opp og videreutvikle eget selskap. Vi leier også ut kontorplasser i vårt spennende innovasjonsmiljø.

Oppstartsprogram

Våre ulike oppstartsprogram er tilpasset gründere og oppstartsselskaper i tidlig fase. Her får man tilgang til kompetanse, et stort nettverk og et helt unikt fellesskap med andre gründere. Våre program er lokalisert på Marineholmen og i Media City Bergen.

VIS Nyskapingsparken
Oppstartsprogrammet for gründere med løsninger for ulike bransjer
Antall medlemmer i 2018: 61

VIS Mediekuben
Oppstartsprogrammet for gründere med nye løsninger for media og medieteknologi
Antall medlemmer i 2018: 32

VIS Fintech Room
Oppstartprogrammet for gründere med teknologiløsninger for bank, finans og forsikring.
Antall medlemmer i 2018: 6

VIS Ocean Industries
Innovasjonsmiljøet for gründere som vil finne teknologiske løsninger i havnæringen
Antall medlemmer i 2018: 17

Gründerhub
Praktisk tidligfaseprogram over fire måneder
Antall medlemmer i 2018: 22

VIS Gründerpakken

Oppstartsprogrammet for gründere som ønsker å lage fysiske produkter. VIS har også tilbud til studenter som ønsker å være en del av miljøet vårt. I 2018 var det 11 studentbedrifter som var medlem av våre tjenester.

Vekstprogram

Våre ulike vekstprogram er skreddersydd for bedrifter som ønsker å ta et nytt steg etter oppstartsfasen og etablert industri som ønsker å utvikle seg videre.

Hatch Verdens første akseleratorprogram for oppstartsselskaper med fokus på akvakulturindustrien. Programmet finner, utvikler og bidrar til å skalere talentfulle og innovative oppstartsbedrifter innen akvakultur, og legger til rette for en akvakulturindustri som er i stand til å møte global etterspørsel med bærekraftig vekst.

Accel Et intensivt, pedagogisk, utfordrende og morsomt innovasjonsprogram rettet mot gründere og etablerte vekstselskaper som jobber med innovative løsninger. Tilbyr bransjerettede programmer for blant annet olje og gass, e-helse, sjømat, media og energi.
I 2018 ble spinoff-selskapet ACCEL Norge AS, etablert, hvor VIS er medeier.

100ScaleUps Programmet for norske bedrifter som ønsker hjelp til å realisere et internasjonalt vekstpotensial og bedrifter som allerede har internasjonal tilstedeværelse, men har behov for å utvide produktporteføljen eller se etter standardiseringsmetoder for å redusere kostnader.

Kontorplass

Vi tilbyr leie av kontorplass for alle gründere, inkludert enkeltpersoner og oppstartsbedrifter samt offentlige aktører og privat næringsliv som jobber med innovasjons- og utviklingsprosjekter. Noen av våre kontorplasser er tilpasset konkrete fagområder, mens andre retter seg mot gründere i ulike faser.

Oppstart og vekst

Spennende oppstartsselskaper i mange bransjer

Oppstartsselskapene som bruker våre tjenester har tilhørighet i et vidt spekter av ulike bransjer. Under finner du noen eksempler på selskaper som illustrerer denne variasjonen.

Estro – Skaper økt trivsel for rognkjeksen

Estro prøver å finne løsninger for hvordan oppdrettsnæringen kan ivareta rognkjeks. Rognkjeksen er viktig for næringen fordi den fungerer som rensefisk i merdene. Estro har utviklet produktet “SeaNest” som gjør livet enklere, ikke bare for rognkjeksen, men også for mennesker og miljø. 2018 var et travelt år for selskapet.

Estro-gründerene Trond Marøy og Espen Øvreide har i 2018 gjennomført en rekke tester av sitt Rognkjekskollektiv.

– I 2018 ble SeaNest patentert og innen nyttår var 100 enheter i drift til storskalatesting hos syv av de største aktørene i markedet. Selskapet endte opp med en omsetning på om lag to millioner kroner i 2018, sier gründer og daglig leder av Estro, Trond Marøy. Estro er medlem i oppstartsprogrammet VIS Nyskapingsparken.

Rognkjekskollektivet på land. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

Swancy – Gjenbruk via klesbytteapp

Kristin Lerfald Grostad lanserte i april appen Swancy, som fasiliterer bytte av klær mellom personer som ikke kjenner hverandre. Målet er å øke gjenbruk av brukte klær. Applikasjonen er blitt godt mottatt av brukerne.

Swancy-gründer Kristin Lerfald Grostad med favnen full av melkekartonger. Grostad er en av VIS sine medlemmer som er avbildet på Q-meierienes melkekartonger. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

– I 2018 lanserte vi Swancy-appen i Norge og fikk over 1500 brukere, var på melkekartongene til Q-meieriene, mottok støtte fra Innovasjon Norge og fikk et nytt teammedlem, forteller Grostad som har fått god hjelp av VIS i arbeidet med å utvikle løsningen.

– VIS har tilbudt ressursene, miljøet og nettverket jeg har trengt for å få Swancy fra idéstadiet til et lansert produkt, forteller Grostad. Swancy har fått oppfølging i oppstartsprogrammet VIS Mediekuben.

Pro Well Plan – Maskinlæring effektiviserer oljeleting

Etter å ha sagt opp ingeniørjobben sin i Equinor tok Magnus Tvedt sats og startet Pro Well Plan. Selskapet utvikler en programvare som gjør brønnplanlegging mer effektivt. Ved bruk av maskinlæringsteknologi tar det bare minutter å fremskaffe data slik at alle erfaringer er tilgjengelig for planleggerne.

Magnus Tvedt startet selskapet Pro Well Plan. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

– I 2018 ble teamet styrket med utviklere og investorer. Planen for 2019 er å lansere verdens første maskinlæringsplattform for brønnplanlegging forteller Cathrine Tangerås Eide, som er prosjektleder i Pro Well Plan.

– VIS Nyskapingsparken er en butikk full av inspirasjon sier Tvedt.

Lesemester - En lesetjeneste for barneskoleelever

Lesemester er et program som gjør det gøy og motiverende for barn å lære seg å lese. På lesebrett og datamaskin kan barn lese hundrevis av e-bøker og samle poeng mens de gjør det. Dette håper gründer Rune Vindenes vil føre til mer aktive og bedre unge lesere. I august brukte 60 skoler løsningen. Lesemester har i løpet av 2018 hentet 2 millioner kroner fra investorer.

Runde Vindenes har utviklet Lesemester. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

– Investeringene vil vi bruke til å å øke fokus på salg og markedsføring fortalte Vindenes da pengene var på plass. Lesemester er medlem i oppstartsprogrammet VIS Nyskapingsparken.

Soundio - Hjelper demenspasienter med musikk

Selskapet Soundio er godt i gang med det spennende prosjektet Alight hvor de utvikler ny revolusjonerende teknologi som skal hjelpe mennesker med demens å leve et bedre liv og styrke minnesgjenkjenning gjennom musikk.

Erlend Hausken og Soundio har mange jern i ilden. Her presenterer han prosjektet Alight på NMD Startup. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

– Vi vet at musikk kan ha stor effekt. Med Alight, ønsker vi å styrke posisjonen til musikkterapi og gjøre det mer tilgjengelig for pasienter. Resultatene vi har sett så langt er veldig inspirerende sier med-gründer og markedsdirektør i Soundio, Erlend Hausken.

Alight er bare et av flere produkter som Soundio utviklet i VIS Mediekuben i 2018.

– Her er vi plassert i hjertet av den Norske medieindustrien. Det betyr tilgang på kunnskap, partnere, kunder og talenter, sier Hausken.

IngScan – Allergiveilederen som gjør mat tryggere

Gründer Cecilie Ågotnes ønsker å gjøre livet lettere for mennesker med matallergier. Derfor er hun godt i gang med å utvikle CanCannotEat, en programvare som samler og digitaliserer allergi-informasjon. Dette gjør det enklere for kokker å holde oversikt og tryggere for dem som trenger spesialtilpasset mat. Løsningen er basert på et samarbeid mellom hoteller, reiselivsnæringen, jurister, helseinstitusjoner og potensielle gjester.

Cecilie Hauge Ågotnes har utviklet CanCannoEat. Foto: Helge Skodvin

– I 2018 fikk vi kommersialiseringsmidler fra Innovasjon Norge og vi har i samarbeid med våre partnerhoteller utviklet den første, salgbare versjonen av CanCannotEat forteller Ågotnes som er medlem i VIS Nyskapingsparken.

– For oss har VIS vært helt avgjørende for at vi er kommet så langt at vi nå har en ferdig pilot. Det å hele tiden måtte svare på hva, hvorfor, og hvordan har vært veldig viktig. Men fellesskapet med de andre gründerne har også vært veldig nyttig avslutter Ågotnes.

Du finner flere eksempler på spennende oppstartsselskaper på våre nettsider.

Samfunnskontakt

VIS tilrettelegger for samhandling

Wang Min, Kinas ambassadør til Norge, på besøk hos Universitetet i Bergen, VIS og NCE Seafood Innovation Cluster. Fra venstre: Hilde Indresøvde (VIS), Anders Haugland (VIS), Wang Min, Dag Rune Olsen (UiB), Annelin Eriksen (UiB) og Jarl Giske (UiB). Foto: Kjetil Myhren-Berge / VIS

Samfunnet, markedet og industrien kommer til VIS med utfordringer. Forskere, gründere og studenter kommer med ideer til løsninger. VIS har en rekke ulike tiltak og større satsinger hvor disse aktørene kobles og samhandling oppstår.

Møteplasser er en forutsetning for å skape samhandling. Vi tilrettelegger for nettverk, arrangementer og er deltakere i klynger – som alle er med på å skape nye muligheter og konkrete løsninger på problemer som ellers ville ha virket uoverkommelige.

Under kan du lese om Biomedical Network, som søker å tilrettelegge for bedre helsetjenester med andre metoder enn før. Gjennom innovasjon på tvers av tradisjonelle skiller mellom privat og offentlig, industri og forskning bidrar nettverket til å løse utfordringer som er her og nå. Og ved å dele på ressursene kan det være mulig å redusere kostnadene på utviklingen av nye produkter, metoder og tjenester.

Det samme gjelder for de mange gode næringsklyngene som har vokst frem i regionen. Som lederartikkelen innledningsvis peker på er satsingen på klynger en viktig forutsetning for å skape sterke tverrfaglige miljø. Katapultsentrene, som er omtalt tidligere i årsrapporten, er gode eksempler på nye initiativ som vil styrke norske bedrifter internasjonalt. Det å dele faglig innsikt, menneskelige og materielle ressurser skaper noe unikt som vil gagne samfunnet både på kort og lang sikt. For VIS er det derfor svært viktig å samarbeide med regionens gode næringsklynger.

Å legge til rette for våre eieres internasjonale satsing er viktig. Vi synes det er svært hyggelig at eierne tar med seg gjester til VIS for å vise frem innovasjonsmiljøet de selv har vært med på å bygge opp. I august gjestet Wang Min, Kinas ambassadør til Norge, VIS. Besøket inngikk i et større arrangement, i regi av Universitetet i Bergen. Tema for besøket hos VIS var innovasjon og kommersialisering av forskning i Bergensregionen.

– Kina er en stormakt som det er viktig å ha gode samarbeidskanaler med. Det er mange av våre prosjekter som representerer betydelig potensial også i Kina og Sørøst-Asia kommenterte Anders Haugland i etterkant av arrangementet.

VIS ønsker å gå foran som et godt eksempel og gir derfor kvinner og menn like muligheter. 59 % av de ansatte i VIS er kvinner. Det praktiseres likelønn for samme stillingskategori og ved tilsetning i VIS har, og vil, likestilling bli tatt hensyn til. Vi jobber for å øke andelen kvinner blant oppstartsbedriftene vi jobber med. Denne er lav per i dag. Det er også andelen kvinner innen forskningsprosjekt i hav- og energibransjen. Vi har derfor engasjert oss i kvinnenettverket Vest ut og frem. Her ønsker vi at flere unge kvinner bygger sin kompetanse for å snu øke andelene kvinner i disse bransjene. Du kan lese en egen sak om dette spennende nettverket lenger bak i rapporten.

Innovasjonsuken OPP er et godt eksempel på at en kollektiv kraft kan løfte et helt miljø. I 2018 ble det holdt totalt 71 arrangementer på 43 ulike steder. Dette er ny rekord for Innovasjonsuken OPP. Arrangementene har stor tematisk bredde, men i 2018 var det arrangementer relatert til den marine satsingen i regionen som fylte opp mye av innovasjonsukens tettpakkede arrangementskalender. Verdensledende selskaper og forskningsinstitusjoner, og spennende oppstartsbedrifter viste frem den store innovasjonskraften som ligger i bransjen.

HAVlunsj er en serie med lunsjmøter i regi av Maritime Bergen, GCE Subsea, NCE Seafood Innovation Cluster, VIS, NCE Maritime CleanTech og Marineholmen. Fokus er kompetanseheving og nettverksbygging for havnæringene.

Det er en prioritert oppgave i VIS å fortelle verden om prosjekter og oppstartsselskaper som vi jobber med.

Gjennom våre egne kanaler i sosiale medier og våre nettsider løfter vi aktivt frem spennende historier fra miljøet. Vi får også jevnlig medieoppslag om VIS, prosjektene vi bidrar inn i og oppstartsselskapene som bruker våre tjenester. I 2018 var det omlag av 100 medieoppslag fra miljøet.

Aleksander Helmersberg er gründeren bak appen Milla Says, som i høst prydet Q-meierienes melkekartonger. Foto: Camilla Waage

Vi søker også samarbeid med andre aktører for å synliggjøre verdiskapningen vi bidrar til. I 2018 gjennomførte vi en kampanje sammen med Q-meieriene hvor flere av oppstartsbedriftene som har brukt eller bruker våre tjenester ble vist frem på melkekartongene. Kampanjen ble godt mottatt og oppstartsbedriften Swancy kunne melde om at de fikk flere nye brukere på sin klesbytteapp som et resultat av oppmerksomheten kampanjen skapte.

Medieoppslag om prosjekter: 70
Medieoppslag om VIS: 2

Samfunnskontakt

Bergen Teknologioverføring blir VIS

Den nye merkevaren ble presentert for våre eiere, samarbeidspartnere og medlemmer. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

- Skal vi lykkes med å løse store samfunnsutfordringer trenger vi innovative løsninger. VIS skal bidra til at utfordringer løses effektivt, og at kunnskap og ideer kommer raskere til nytte.

14. februar 2019 ble VIS det nye navnet på Bergen
Teknologioverføring (BTO).

– Vi endrer navn på selskapet fordi Bergen Teknologioverføring er for begrensende for mye av det våre eiere ønsker at VIS skal gjøre. Regionen og samfunnet opplever store endringer og det har endret hvordan vi løser vårt mandat. Vårt nye navn gjenspeiler det ansvaret vi ønsker å ta forteller Anders Haugland, administrerende direktør i VIS.

VIS bærer i seg både klokskap og en oppfordring om å vise frem forskning, ideer, utviklingsarbeid og løsninger.

TENK STORT. VIS DET.

Parallelt skal konseptet – TENK STORT. VIS DET. – bidra til å vise hvorfor og hvordan man jobber frem nye løsninger på vår tids utfordringer.

– Her er samspill og rolleforståelse sentrale begreper. TENK STORT. VIS DET. er et konsept som skal være fremoverlent, modig, viktig, raust, helhetlig, ambisiøst og inkluderende. VIS mål er å bidra til at fremoverlente institusjoner, spennende miljøer, fremragende forskere, modige gründere, uredde enkeltpersoner og de viktige løsningene blir løftet frem – til inspirasjon for hele samfunnet sier Haugland.

VIS er et resultat av at eierne ønsker å løse sentrale samfunnsutfordringer gjennom innovasjon og nyskaping.

– Vår ambisjon er å være den naturlige støttespilleren for forskere, gründere, studenter og næringsliv som ønsker å tilføre samfunnet bedre tjenester, produkter eller prosesser. Det være seg om de tar utgangspunkt i utfordringer eller om de ønsker å videreutvikle resultater eller ideer med et innovativt potensial sier Haugland.

Innsikt ligger bak valget

I arbeidet med merkevaren har VIS gjennomført et omfattende innsiktsarbeid hos eiere, forskere, gründere, industripartnere, offentlige samarbeidspartnere og investorer for å nevne noen. Her har vi fått tydelige tilbakemeldinger fra brukerne på hvilke forventninger de har til oss. Der pekes det på at vår store styrke er hvordan vi kobler ulike miljøer, gjennomfører prosjekter og vår omfattende rådgiverkompetanse. Og at vi har samarbeidsferdighetene som kreves for at Vestlandets økosystem for innovasjon skal ha både bredde, spiss og ambisjoner.

Stener Kvinnsland, tidligere direktør i Helse Bergen, var en av flere som feiret navnskiftet sammen med VIS. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

– Tilbakemeldingene har vært svært viktig for utformingen av vår nye profil. Dette har gitt en god pekepinn på hva målgruppene forventer av oss og hvordan vi kan tilrettelegge for å treffe bedre i vår kommunikasjon forteller Kjetil Myhren-Berge, leder for Kommunikasjon i VIS.

VIS har i merkevareprosessen samarbeidet med Brand Cognition (innsikt), MK (navn, profil og konsept), Alf Gundersen (lansering), Mediebruket (nettsider), Zacco (merkevarebeskyttelse) og Mannheimer (språk). Alle har bidratt med kunnskap som har formet profilen til VIS.

– Vår nye profil vil gjøre det lettere for målgruppene våre å forstå hvordan vi er skrudd sammen og hva det er vi kan bidra med. Dette vil igjen tydeliggjøre hvordan VIS arbeider for å styrke det innovative økosystemet på Vestlandet avslutter Myhren-Berge.

Samfunnskontakt

Vest Ut og Fram: Lanserer kvinnenettverk for hav og energi på Vestlandet

Veldig god stemning på det første møtet i nettverket “Vest ut og frem”. Nettverket skal styrke kvinners posisjon i hav- og energibransjen. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

«Vest Ut og Fram» er navnet på det nye nettverket som skal rekruttere kvinner fra både industri og forskningsmiljøer på Vestlandet. Målet er å øke verdiskaping, konkurransekraft og omstillingsevne gjennom å få flere forskningsprosjekt i hav- og energibransjen med kvinner som prosjektledere.

Vestlandets største verdiskapning skjer innenfor de tradisjonelt mannsdominerte næringene ikke-fornybar energi, maritim og marin sektor. Det nye kvinnenettverket ønsker derfor å sette inn en særlig innsats for å styrke kvinneandelen i forskningsprosjekt innenfor energi, maritim og marin sektor.

– Det er viktig for oss at oppstarten av nettverket ikke blir et mål i seg selv, men at alle involvert skal ha et reelt utbytte av nettverket og at vi faktisk får dratt i gang nye prosjekt. Innovasjon, samfunnets utfordringer og bedriftenes problemstillinger skal sitte i førersetet, men da er det viktig at også akademia er med. Nettopp det å bryte ned barrierer vil være viktig hvis vi skal lykkes med å oppnå flere innovasjonsprosjekter med kvinnelige prosjektledere forteller Annette Fagerhaug Stephansen prosjektleder for nettverket og seniorforsker ved NORCE.

Hverdagen inn i forskningen

En av utfordringene for forskningsbasert innovasjonsprosjekter er å få til et godt samarbeid mellom små- og mellomstore bedrifter (SMBer) og akademia. «Vest Ut og Fram» søker å styrke et slikt samarbeid gjennom å skape et nettverk av engasjerte og motiverte unge kvinner som ønsker å bli eller er prosjektleder med interesse for Forskning og Utvikling og Innovasjon (FoUoI) innenfor hav og energi.

– På denne måten ønsker vi å få forskningen ut i praksis og den praktiske hverdagen inn i forskningen forklarer Stephansen.

Tett samarbeid med næringsklyngene

Det er NORCE, NCE Seafood, Høgskulen på Vestlandet og VIS som har søkt midler fra Norges Forskningsråd for å etablere nettverket. Gjennom tette klyngesamarbeid har prosjektet partnere representert langs hele norskekysten og på det internasjonale markedet.

– I sjømatklyngen jobber vi målrettet med å øke kompetansen og attraktiviteten i næringen for å oppnå en bærekraftig vekst hos våre partnere. Vi har stor tro på at et innovasjonsnettverk vil bidra til å øke innovasjonsevnen i en fremtidsrettet næring sa daglig leder i The Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel.

Bakgrunnen for prosjektet er Norges Forskningsråds program FORREGION. Programmet har som mål å «øke verdiskapingen, konkurransekraften og omstillingsevnen i hele landet». Det er målfestet at minst 40 prosent av midlene i programmet skal nå kvinner, men det har vist seg vanskelig å oppnå dette.

– Vi ønsker å gjøre noe med akkurat dette og setter derfor sammen et nettverk bestående av kvinner fra akademia, inkludert PhD-kandidater, og industrien som skal bidra til at Vestlandet leverer på FORREGIONs målsetting forteller Katinka Bratland, prosjektleder innovasjon i VIS.

Prosjektet vil basere seg på samlinger, industribesøk, informasjonsdeling, internasjonal studietur, og strekke seg over 16 måneder.

Samfunnskontakt

Biomedical Network: Samarbeid på tvers for nye behandlingstilbud

Biomedical Network er en samarbeidsarena for ulike aktørere i helsenæringen. Her knyttes nye kontakter og det oppstår nye samarbeid. Foto: Ingrid Hagerup / UiB

Hvorfor oppleves helsevesenet krevende for pasientene? Kan vi ta i bruk innovasjon for å løse floken? Hvordan kan næringsliv og helsevesen jobbe smartere, sammen?

Biomedical Network utfordrer sine medlemmer til å identifisere muligheter for å utvikle bedre løsninger for avansert diagnostikk og terapi.

– Formålet er å få en økt forståelse og innsikt, der pasientens opplevelse står i fokus. Pasientene skal ivaretas best mulig, til pasientens beste, og at pasienten får et best mulig sømløst tilbud sier Jens Reigstad fra VIS, prosjektleder i nettverket.

Nettverket skal stimulere til økt samarbeid mellom bedrifter, forskningsinstitusjoner og kliniske avdelinger.

Komplementær kompetanse - kartlegging

– Et viktig mål i nettverket er at komplementær kompetanse i flere fagmiljøer skal komme til nytte i utvikling av bedre diagnostikk og behandling fortsetter Jens Reigstad.

– Vi har nå gjennomført en undersøkelse for å kartlegge behov for vitenskapelige samarbeid hos en rekke medisinske firma i Norge. Samtidig har vi gjort forsøk på å identifisere spesielt sterke forskningsmiljøer i tett samarbeid med UiB og Helse Bergen.

Kjente preparater som alternativ behandling

Konkret har de vurdert hvordan en mulig inkubator bør være optimalt sett, forteller Reigstad:

– I nettverket har vi diskutert utvikling av den optimale medisinske inkubator. Her valgte vi “personlig tilpasset behandling” som en case.
Forskning på, og utprøving av kjente medikamenter på nye indikasjoner er et prosjekt som ble igangsatt i 2018. Forskere i akademiske og kliniske miljøer ser her på egenskaper og effekter av velkjente preparater og kobler dette til behandling av andre lidelser.

Dette året vil de delta i en større mobilisering rettet mot antibiotikaresistens.

– Her vil vi peke på utfordringer, utvikling og utnyttelse av kunnskap innen medisin og næringsmiddelindustri. Dette handler om nye muligheter innenfor terapi, dyrehelse, og redusert bruk av antibiotika. Hva gjør helsenæringen og en stor bredde av forskere konkret for å håndtere disse utfordringene? spør Reigstad.

Om Biomedical Network

Biomedical Network er en arena for samarbeid mellom ansatte i helsetjenestene, medisinsk industri og tilretteleggere for innovasjon. Helse Bergen, UiB, Legemiddelindustriforeningen og VIS har etablert samarbeid om innovasjon og kunnskapsdeling på en egen plattform som skal gjøre det lettere å skape flere gode utviklingsprosjekter. I Biomedical Network blir det satt fokus på utfordringer som er med på å sette begrensinger for innovasjon og utvikling av bedre pasientbehandling. Norges Forskningsråd sammen med VIS finansierer nettverket, mens Helse Bergen, UiB og medisinske firma legger inn stor egeninnsats for å kunne realisere ambisjonene.

Økosystemet for innovasjon i regionen

Økonomi

Sluttproduktet til VIS som over tid genererer positive resultater og positiv egenkapital, er ideer som ender opp som selskap og/eller lisensavtaler. Det er vanskelig å forutsi hvilke ideer som vil lykkes og tidspunkt for kommersialisering av disse. Det betyr at VIS resultater vil svinge fra år til år. VIS har fokus på tiltak som kan bedre selskapets driftsresultater

VIS omsetning var i 2018 på 97 721 916 kroner. Årsresultatet for 2018 ble 3 091 908 kroner etter skatt.

Se selskapets årsregskap og styrets beretning for detaljer rundt VIS sin økonomi

Økonomi

FORNY-midler til fremtidsrettede prosjekter

Miljøvennlig avising av maskiner, 3D-printing av benstrukturer og bedøvelsesmiddel uten avhengighetsskapende opioder. De tre forskergruppene ved Universitetet i Bergen som står bak disse innovative prosjektene kan nå fortsette arbeidet mot en kommersialisering av forskningen.

Norges forskningsråds (NFR) satsing på kommersialisering – FORNY, har tildelt tre forskningsprosjekter ved UiB totalt 15 millioner kroner. Sammen med VIS skal forskningsgruppene nå videreutvikle og teste teknologien i markedet.

VIS sendte 20 søknader til NFR høsten 2018, hvorav 11 ble tildelt midler. Det ble søkt om både FORNY hovedprosjektfinansiering og milepælfinansiering. Totalt vil VIS motta 18,5 millioner kroner til finansiering for 11 prosjekter vi søkte støtte til på vegne av forskningsmiljøene. Potten var i år på 87 millioner kroner.

IGC – Miljøvennlig avising

Hvordan kan en hindre dannelse av is og dugg på en miljøvennlig måte? Dr. Naureen Akthar har sammen med Professor Bodil Holst laget et helt nytt, gjennomsiktig materiale som beskytter mot is og dugg. Det viser rekordhøy ytelse sammenlignet med dagens løsninger og har en rekke anvendelsesområder, ved å hindre ising på maskiner og instrumenter uten å ødelegge materiell eller miljø. Sammen med ledende aktører innen luftfart, optikk og materialteknologi skal det nå gjennomføres tiltak som gjør prosjektet mer teknologisk og kommersielt modent for markedet.

Norges forskningsråd har støttet prosjektet fra et tidlig stadium. I 2017 ble prosjektet tildelt en halv million kroner av Sparebanken Vest og VIS, da det vant Idékonkurransen.

3D-printer deler av ditt skjelett

3D-print av polymeriske benstrukturer kan føre til at pasienter som lider av komplekse brudd i benstrukturen kan få muligheten til å leve et optimalt liv i etterkant av skaden. Dr. Kamal Mustafa har de siste ti årene ledet en forskningsgruppe som har kommet med en løsning, som ikke bare benytter benstrukturene, men også kroppens egne stamceller. Løsningen har muligheter for å kunne hjelpe millioner av mennesker i hele verden. I neste fase vil prosjektet fokusere på å teste teknologien, for å sikre seg prekliniske data.

Bedøvelsesmidler uten opioder

Neosaxitoxin er et algetoksin som finnes blant annet i blåskjell, østers og kamskjell. Kliniske forsøk viser at dette naturproduktet kan brukes som bedøvende middel i etterkant av operasjoner. Det betyr at sterke smertestillende og avhengighetsskapende medikamenter, som morfin, kan erstattes med midler som har langt gunstigere effekt totalt sett på den enkeltes helse. Utfordringen med neosaxitoxin er at det ikke finnes en skalerbar produksjonsmetode.

Gjennom forskningsarbeid ledet av Dr. Ralf Kellmann ble det utviklet en skalerbar biologisk produksjonsprosess, som kan dekke verdens fremtidige behov for neosaxitoxin. Samfunnsmessig vil dette potensielt kunne ha en enorm gevinst, da mange i dag blir sterkt avhengige av tilsvarende eksisterende medikamenter.

Med FORNY- midlene vil prosjektet nå ta steget videre for å verifisere at den nye produksjonsprosessen er bærekraftig i en industriell setting.

Trender over tid: Profesjonalisering i tøff konkurranse

VIS har stort fokus på å søke om ekstern finansiering til prosjekter gjennom de ulike tilskuddsordningene som tilbys av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Horisont 2020.

- Vi er opptatt av at søknadsprosessene skal være best mulig, slik at våre prosjekter har mulighet til å nå frem i den sterke konkurranse med andre prosjekteiere. Profesjonaliseringen av søknadsprosessen er et kontinuerlig arbeid, men vi ser at det er i ferd med å gi avkastning i form av en tydeligere og bedre forventningsdialog mellom VIS, idéhaver og institusjon sier Anders Haugland, administrerende direktør i VIS.

De siste årene har 30 – 50 % av finansieringssøknadene vi har sendt inn blitt innvilget.

VIS var i 2018 involvert i 42 søknader rettet mot kommersialisering av forskning. Disse fikk tilsammen innvilget 417 676 000 kroner.

Økonomi

Oppstartsselskaper fridde til investorer på Valentinsdagen

Spennende oppstartsselskaper og prosjekter med kapitalbehov møter investormiljøer på Demo Day. Foto: Margrethe Vikan Sæbø / VIS

Med 48 prosjekter og over 100 tilskuere i salen opplevde de oppmøtte det største grunder-frieriet i Bergens historie: Demo Day var i gang!

Det er første gang noensinne at VIS har holdt et arrangement som dette, med så mange investorer og grundere på samme tid.

– Dette har vært en fantastisk dag, hvor en imponerende rekke oppstartsselskaper i vår region måtte presentere seg foran entusiastiske investorer og etablert industri. I dag så vi løsninger på virkelige problemer. Demo Day skaper spennende muligheter for fremtidig virksomhet sier Anders Haugland, administrerende direktør for VIS.

Selskapene ble delt inn i fire kategorier: energi, livsvitenskap, media / teknologi og akvakultur. Det ble presentert et stort mangfold av innovative løsninger i livreddende medisin, god planlegging, filmer fra norsk skog og online psykologer. De som holdt presentasjonene fikk bare fem minutter hver for å selge ideen sin. Presset var høyt.

Sigmund Hjermann, administrerende direktør i Hammertech, var en av de som holdt presentasjon. Hammertech utvikler avanserte måleprodukter for måling av olje og gass. Deres produkter, som bygger på forskning fra Universitetet i Bergen, hjelper bedrifter med å forbedre oljeutvinningen og øke produksjonen.

– Jeg er her i dag for å finne potensielle investorer sier Hjermann, etterfulgt av en god applaus fra publikum.

– For oss er utfordringen å finne de med kombinasjonen av gode ideer og smarte mennesker som har implementasjonsstyrke uttalte investor Harald M. Troye i en artikkel om arrangementet i Bergens Tidende 15. februar (BT).

I etterkant av dagen ble det investert totalt 23 millioner kroner i flere av selskapene

	Presåkorn VIS	Matchende investorer
Geddit	999 999	2 000 000
Think Outside	248 889	750 000
Dyrekassen	295 186	5 700 000
Lean Business	300 000	1 700 000
WiSub	95 000	500 000
Estro	150 000	1 110 000
WellMend	1 471 850	2 700 000
JET Seafood	439 075	4 530 000
Sum	3 999 999	18 990 000

Økonomi

Styret i VIS

Styret i VIS. Bak fra venstre: Jarl Holberg, Anne Marit Blokhus, Karin Kroon Boxaspen og Helge Thorbjørnsen. Foran fra venstre: Kjell Bernstrøm, Bjørn Østbø og Jo Lerheim. (Gro Anita Fonnes Flaten og Clara Beate Gram Gjesdal var ikke tilstede da bildet ble tatt) Foto: Anne Marit Soltveit Pettersen / VIS

Det er i løpet av 2018 gjort endringer i VIS sitt styre. Bjørn Østbø har erstattet Eivind Hansen (administrerende direktør, Helse Bergen) som styreleder. Karin Kroon Boxaspen har erstattet Anne Skarstein (avdelingsdirektør økonomi og administrasjon, Havforskningsinstituttet). Jo Lerheim har erstattet Dag Einar Finne som de ansattes representant i styret.

Leder

Bjørn ØstbøSelvstendig næringsdrivende

Medlemmer

Kjell BernstrømUniversitetsdirektør, Universitetet i Bergen

Clara Beate Gram GjesdalViseadministrerende direktør, Helse Bergen

Anne Marit BlokhusProdekan for forskerutdanning og infrastruktur, Det matematisk naturvitenskapelig fakultet, Universitetet i Bergen

Karin Kroon BoxaspenFagdirektør, Havforskningsinstituttet

Jarle HolbergSeksjonsleder Eierskap, SIVA

Gro Anita Fonnes FlatenProrektor for forskning, Høgskolen på Vestlandet

Helge ThorbjørnsenProfessor i markedsføring, NHH Norges Handelshøyskole

Jo LerheimAnsattes representant

Økonomi

Styrets beretning for 2018 for Bergen Teknologioverføring AS

Selskapets virksomhet

Selskapets virksomhet er å forestå forvaltning og kommersialisering av selskapseiernes og andre offentlige innretningers immaterielle rettigheter og ideer knyttet til forskningsresultater og forskningsprosesser. Selskapets virksomhet skal videre bidra til kommersialisering av ideer fra næringslivet og inkubatorvirksomheten. Selskapet opererer i skjæringsflaten mellom akademia, offentlig virksomhet og næringslivet (industrielle og finansielle) og må tilstrebe å ha tett kontakt og samarbeid med alle disse aktørene. De ulike klyngesatsingene i regionen er eksempler på slike skjæringsflater hvor selskapet bør være en aktør. Virksomheten skal ha som formål å sikre kommersialisering, anvendelse og overføring av forskningsresultater og oppfinnelser til bredest mulig bruk og nytte i samfunnet. Selskapet skal utføre utredning, rådgivning, forvaltning og administrativ oppfølging i forbindelse med dette. Selskapet kan også støtte aktiviteter knyttet til innovasjon i forbindelse med både prosjekter og prosesser som ikke enda har nådd fasen for kommersialisering.

Selskapet kan opprette og delta i andre selskaper, stiftelser eller andre samarbeidstiltak for å ivareta sitt formål. Selskapet kan etablere og helt eller delvis eie aksjer i aksjeselskaper hvor kommersialisering av forskningsresultater og innovasjon skjer. Etablering eller erverv av aksjer i selskaper med virksomhet som ikke er knyttet til kommersialisering av forskningsresultater eller innovasjon krever forutgående godkjennelse av generalforsamlingen.

Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler og selge kommersialiseringstjenester og andre administrative tjenester til andre offentlige innretning enn selskapseierne, samt selge slike tjenester til private aksjeselskaper.

Selskapet kan også drive med administrasjon av medisinske studier der utprøving av legemidler kan inngå på oppdrag fra universiteter, helseforetak og legemiddelindustri.

Eierne av BTO er Helse Bergen (33,43 %), Universitetet i Bergen (33,43 %), Havforskningsinstituttet (14,52 %), Siva SF (13,56%), Høgskolen på Vestlandet (3,82%) og Norges Handelshøyskole (1,23%) Selskapet har etablert samarbeid med Christian Michelsen Research/NORCE, Uni Research /NORCE, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, Helse Fonna, Sjukehusapoteka Vest og Nofima Ingredients (avd. Bergen) for utredning og oppfølging av kommersialiserbare forskningsresultater.

Siden BTO ble stiftet i desember 2004 har selskapet styrket kompetanse og stab. Pr. 1.1.2018 hadde selskapet 44 fast ansatte, herav 2 i reduserte stillinger. I tillegg var det tilknyttet i overkant av 1 årsverk med studenter som praktikanter på timebasis. Gjennom året har BTO hatt 14 praktikanter på lønningslisten, 7 hvert halvår. 2 ansatte var i fødselspermisjon i 2018. Sykemeldte har blitt fulgt opp iht. retningslinjene fra NAV og HMS.

Det ble utført 44 årsverk i 2018. Ved årets slutt hadde BTO 46 fast ansatte, inkludert 6 i midlertidige stilinger og 2 i reduserte stillinger. I tillegg var det tilknyttet i overkant av 1 årsverk med studenter som praktikanter på timebasis. Fortsatt drift Styret mener at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2018 er satt opp under denne forutsetningen.

Arbeidsmiljø

Selskapet etablerte i juni 2018 Arbeidsmiljøutvalg (AMU) som skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen og delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet i virksomheten, samt følge nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet. BTO inngår i universitetets bedriftshelsetjeneste gjennom egen avtale. Langtidssykemeldinger blir håndtert iht. gjeldende rutiner med HMS og NAV, og BTO mottar lønnsrefusjoner fra NAV og forsikringsselskap.

Det er ikke registrert skader eller ulykker av alvorlig karakter på arbeidsplassen i 2018. Selskapet fører oversikt over sykefravær iht. lover og forskrifter. Det samlede sykefraværet for 2018 utgjorde 3,7 % for egne ansatte, 4,1 % når vi tar med omsorg for barn etc.

BTO har tegnet behandlingsforsikring for sine ansatte. Denne forsikringen gir de ansatte rask tilgang til profesjonell behandling og inkluderer blant annet sykehus- og spesialistbehandling, fysikalske behandlinger og psykolog- og krisehjelp.

BTO legger til rette for et helsefremmende arbeidsmiljø, hvor friske og sunne medarbeidere er et mål. Derfor stimulerer selskapet til fysisk aktivitet ved å gi de ansatte muligheten til å trene i arbeidstiden inntil 1,5 timer i uken, rabattordning hos Trene Sammen, støtte til treningsrelaterte aktiviteter og tilgang til sykkelgarderobe.

For å bygge sosiale nettverk og relasjoner ser bedriften også verdien av sosiale aktiviteter. Selskapet har egen velferdskomite som arrangerer sosiale sammenkomster som felleslunsj, teambuilding, fjelltur og julebord mm.

Kjønnsbalanse

Ved utgangen av 2018 utgjorde kvinneandelen 58,18 % av de faste og midlertidig ansatte ved BTO, mot 59% i 2017. Kvinneandelen i BTO sitt styre er på 44,4%.

Gjennomsnittslønnen til kvinner er ved årets slutt 77 % av menns lønn når en ser bort fra daglig leder. Dette er en reduksjon fra 81 % i 2017. Endringen skyldes at 5 ansatte, inkludert 3 i midlertidige stillinger, er yngre kvinner i junior stillinger. For samme stillingskategori praktiseres likelønn. Ved ansettelser i BTO blir likestilling tatt hensyn til, noe selskapet også tilstreber ved årlige lønnsoppgjør.

Ytre miljø

Selskapet driver ikke virksomhet eller aktiviteter som antas å påvirke det ytre miljø i betydelig grad. Selskapet inngår i returordning for kartong og papir.

Finansiell risiko

• Resultatrisiko: Sluttproduktet til BTO som over tid genererer positive resultater og positiv egenkapital, er ideer som ender opp som selskap og/eller lisensavtaler. Det er vanskelig å forutsi hvilke ideer som vil lykkes og tidspunkt for kommersialisering av disse. Dette betyr at selskapets resultater vil svinge fra år til år. BTO har fokus på tiltak som kan bedre selskapets driftsresultat (ex lisensinntekter) for å redusere risikoen for negative resultater

• Likviditetsrisiko: BTO sine driftsinntekter følger et noenlunde fast mønster hvert år, med noen store innbetalingstopper. Driftskostnadene vil normalt være jevnt fordelt over året, men også her kan man ha store utbetalinger konsentrert over korte perioder. Dette mønsteret kan skape likviditetsutfordringer for selskapet. Risikoen er håndtert ved kontinuerlig oppfølging av likviditetsprognoser, samt at man har etablert ordninger for kortsiktige trekkrettigheter med selskapets bank.

• Balanserisiko: 80 % av anleggsmidlene i BTO er investeringer i aksjer og andeler i fond. Disse er regnskapsført etter kostmetoden og nedskrevet dersom en risiko-/verdivurdering tilsier det. Selv om verdsettelsen er konservativ, og porteføljen er diversifisert, så innebærer dette en balanserisiko (egenkapitalrisiko) for selskapet. Porteføljen består av oppstartselskap og er lite likvid.

• Kredittrisiko: BTO drifter flere inkubatorer og kontorfellesskap med som i desember 2018 hadde 112 leietakere og årlige leieinntekter på 5,5 millioner kroner. Erfaringene så langt er at kredittrisikoen er begrenset. For å redusere risikoen har man etablert gode fakturerings- og purrerutiner.

• Valutarisiko: BTO har valutarisiko hovedsakelig som følge at man kjøper tjenester fra utenlandske patentkontorer og patentadvokater. Selskapet har en eksponering rundt 350 000 kroner ved en endring i valutakursene på 10%. Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å valutasikre denne risikoen. Styrets vurdering er at selskapets finansielle risiko er forstått og håndtert av administrasjonen på en tilfredsstillende måte.

Stilling og resultat

Regnskapet viser ved utgangen av 2018 et overskudd på 3 091 908 kroner etter skatt.

Budsjettert årsresultat for 2018 var på + 7 millioner kroner. Driftsresultatet ble 0,7 millioner lavere enn budsjett (-3,72 mot budsjettert – 3) og resultat av finansposter har et negativt avvik på 3,9 millioner kroner (+6,1 mot budsjettert +10). BTO har i 2018 investert 0,6 millioner kroner i driftsmidler og 1,5 millioner kroner i immaterielle eiendeler (prosjektstyringssystem og merkevareprosess). Tilsvarende tall for 2017 var 3,4 og 2,1 millioner kroner.

Selskapet har en egenkapitalandel på 34,7%.

Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og om stillingen ved årsskiftet. Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som etter styrets syn har betydning for bedømmelsen av regnskapet.

Styret foreslår at overskuddet legges til egenkapitalen. Opptjent egenkapital pr 31.12.2018 er dermed 30 310 091 kroner.

Selskapets utsikter

Det er stort fokus på nyskaping og innovasjon hos eierne og i resten av samfunnet. Selskapet har mange spennende prosjekter i porteføljen med stort økonomisk og samfunnsnyttig potensial. Engasjementet inn mot gründersegmentet har økt prosjekttilfanget betydelig, noe som også gir økt synlighet og attraktivitet for investormiljø og andre ressurser.

BTO fungerer i dag som et godt verktøy for eierne og partnernes innovasjonsaktivitet. Stadig bedre interne systemer gir effektiviseringsgevinst og kvalitetsforbedring. Samarbeidet med næringsklyngene fungerer godt til stor nytte for alle parter.

Selskapets natur gjør at det alltid er risiko forbundet med selskapets virksomhet. Man vet ikke hvilken teknologi som vil slå til eller når en transaksjon landes. De to siste årene har ikke BTO gjennomført transaksjoner som har gitt vesentlige lisensinntekter eller salg av selskap med oppgjør i kontanter. Dette kombinert med negative driftsresultat har økt likviditetsbehovet og dermed likviditetsrisikoen i selskapet. Administrasjonen og Styret i BTO arbeider med tiltak som kan bedre selskapets likviditet fremover.

Økonomi

Resultatregnskap

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER	NOTER	2018	2017
Salgsinntekter		25 961 465	19 944 491
Annen driftsinntekt		68 032 248	77 817 814
Sum driftsinntekter	1,7	93 993 713	97 762 305

Lønnskostnader m.m.	2	39 238 746	38 643 076
Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler	9	2 460 286	2 169 820
Annen driftskostnad	3	56 022 883	61 457 725
Sum driftsinntekter		97 721 916	102 270 621

Driftsresultat		−3 728 203	−4 508 316

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER	NOTER	2018	2017
Annen renteinntekt		56 008	154 863
Annen finansinntekt		6 773 614	4 149 844
Annen rentekostnad		−208 620	−64 640
Annen finanskostnad		−466 805	−376 661
Resultat av finansposter		6 154 197	3 863 406

Ordinært resultat før skattekostnad		2 425 994	−644 910
Skattekostnad på ordinært resultat		665 914	1 091 155
Årsresultat		3 091 908	446 245

OVERFØRINGER	NOTER	2018	2017
Avsatt til annen egenkapital		3 091 908	446 245
Sum overføringer		3 091 908	446 245

Økonomi

Balanse

EIENDELER	NOTER	2018	2017
Anleggsmidler Immaterielle eiendeler
Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker o.l.	8	5 397 232	5 383 239
Utsatt skattefordel	9	3 079 563	2 413 650
Sum immaterielle eiendeler		8 476 795	7 796 889

Varige driftsmidler
Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l.	9	4 001 117	5 256 777
Sum varige driftsmidler		4 001 117	5 256 777

Finansielle anleggsmidler
Ansvarlig lån	11	310 200	310 200
Konvertible lån	11	1 100 000	1 050 000
Andre lån	11	1 000 000
Investering i datterselskap		311 900	269 900
Investering i tilknyttede selskap		34 845 680	34 535 842
Investering i aksjer og andeler		21 721 818	21 975 381
Sum finansielle anleggsmidler	10	59 289 599	58 141 323

Sum anleggsmidler		71 767 510	71 194 989

Omløpsmidler Fordringer
Kundefordringer		9 906 587	8 462 607
Andre fordringer		33 376 606	24 887 874
Sum fordringer		43 283 193	33 350 480

Bankinnskudd, kontanter	5	137 019	−376 661
Sum bankinnskudd, kontanter o.l.		137 019	16 805 431

Sum omløpsmidler		43 420 211	50 155 911
SUM EIENDELER		115 187 723	121 350 901

EGENKAPITAL OG GJELD	NOTER	2018	2017
Egenkapital Innskutt egenkapital
Aksjekapital (137774 aksjer à kr 1)		137 774	137 774
Overkursfond	4	9 512 253	9 512 253
Sum innskutt egenkapital		9 650 027	9 650 027

Opptjent egenkapital
Annen egenkapital		30 310 091	26 980 932
Sum opptjent egenkapital	4	30 310 091	26 980 932

Sum egenkapital		39 960 117	36 630 958

Annen langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelse		1 743 345	7 289 119
Øvrig langsiktig gjeld		38 855 596	34 855 596
Sum annen langsiktig gjeld	8	40 598 941	42 144 715

Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld	12	9 657 352	13 613 435
Skyldige offentlige avgifter		4 941 087	3 464 752
Annen kortsiktig gjeld		20 030 226	25 497 041
Sum kortsiktig gjeld	8	34 628 665	42 575 228

Sum gjeld		75 227 605	84 719 943

SUM EGENKAPITAL OG GJELD	6	115 187 723	121 350 901

Økonomi

Noter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.

Note 1
Regnskapprinsipper

a) Driftsinntekter Inntektene består i hovedsak av tilskudd og prosjektinntekter. Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes i takt med at arbeidet utføres. Forskudd som er knyttet til aktiviteter som ved årsskiftet foreløpig ikke er utført, balanseføres således som uopptjent inntekt og klassifiseres som kortsiktig gjeld.

b) Kostnader Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter, fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt.

c) Skatter Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.

d) Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

e) Immaterielle eiendeler Utgifter til egen tilvirkning av immaterielle eiendeler, herunder utgifter til egen forskning og utvikling, balanseføres når det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelene vil tilflyte selskapet og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Immaterielle eiendeler som er kjøpt enkeltvis, er balanseført til anskaffelseskost. Immaterielle eiendeler overtatt ved kjøp av virksomhet, er balanseført til anskaffelseskost når kriteriene for balanseføring er oppfylt. Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler nedskrives til gjenvinnbart beløp, dersom de forventede økonomiske fordelene ikke dekker balanseført verdi og eventuelle gjenstående tilvirkningsutgifter.

f) Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap Investeringer i datterselskaper vurderes etter kostmetoden. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskapene er inntektsført som annen finansinntekt. Tilsvarende gjelderfor investeringer i tilknyttede selskaper. Det utarbeides ikke konsernregnskap fordi datterselskap ikke er vurdert som vesentlig både i forhold til aktivitet og informasjonsnytte for brukerne av regnskapet. Aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler, hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, er vurdert til kostmetoden. Investeringene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående.

g) Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

h) Bankinndkudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

i) Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt.

j) Pensjoner Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven. Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet. Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres. En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Ved regnskapsføring av pensjon som er ytelsesplan, kostnadsføres forpliktelsen over opptjeningstiden i henhold til planens opptjeningsformel. Allokeringsmetode tilsvarer planens opptjeningsformel med mindre det vesentlige av opptjeningen skjer mot slutten av opptjeningsperioden. Lineær opptjening legges da til grunn. For pensjonsordninger etter lov om foretaktspensjon anvendes således lineær opptjening. BTO AS endret pensjonsordning fra ytelsesbasert til innskuddsbasert ordning fra 1. november 2015. Alle som ansettes etter 1. november 2015 vil bli innmeldt i den innskuddsbaserte ordningen. Alle som er født før 1. november 1963 har beholdt sitt medlemskap i den ytelsesbaserte ordningen. Ytelsespensjonen er lukket for nye medlemmer.

k) Offentlige tilskudd Investeringstilskudd er ført brutto i balansen og periodiseres over investeringens økonomiske levetid som driftsinntekt. Driftstilskudd periodiseres samtidig med den inntekten det skal øke eller den kostnaden det skal redusere.

Note 5
Bundne bankinnskudd

Det er avsatt kr 1.729.538,61 på egen skattetrekkskonto.

Note 6
Annen kortsiktig gjeld

Åpne tabellen Annen kortsiktig gjeld.

Note 7
Spesifikasjon av inntekter

Åpne tabellen Spesifikasjon av inntekter.

Note 8
Årets skattekostnad, utsatt skatt

Åpne tabellen Årets skattekostnad, utsatt skatt.

Note 9
Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler

Åpne tabellen Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler.

Note 10
Investeringer i aksjer pr 31.12.2018

Åpne tabellen Investeringer i aksjer pr 31.12.2018. Åpne tabellen Investeringer foretatt med midler fra Pre-såkorn ordningen.

Note 11
Ansvarlig lånekapital og konvertible lån

BTO har gitt et ansvarlig lån til CO2Bio AS (org nr 997616227) på 250 200.
BTO har gitt et ansvarlig lån til ADAP AS (org nr 916122365)
BTO har gitt et konvertibelt lån til LifeKeys AS (919444479) på 50 000.
BTO har gitt et konvertibelt lån til Jet Seafood AS på 50 000
BTO har gitt et konvertibelt lån til Sensario As (913498402) med midler fra Innovasjon Norge sin Pre-såkorn ordning (se note 14) på 1 000 000.
BTO har gitt et lån tl Hatch Blue Norway AS (org.nr. 987 753 153) på 750 000.
BTO har gitt et lån til Marineholmen Makerspace Drift AS (org.nr. 821 405 432) på 250 000.

Note 12
Pensjonskostnader, pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser

Ved innskuddsplan Foretakets innskuddsordning er organisert i henhold til lov om innskuddspensjon. Ordningen omfatter 38 ansatte og premien utgjør kr 3.150.729
Ved ytelsesplan Selskapets ytelsesbaserte pensjonsordninger gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er fondert gjennom et forsikringsselskap. I tillegg har ledende ansatte en tilleggspensjon utover den generelle ordning. Ordningen er ufondert.
Ytelsespensjoner er regnskapsført basert på IAS 19, dvs at beregnet estimatavvik belastes direkte mot egenkapitalen.
Åpne tabellen Ansvarlig lånekapital og konvertible lån.

Note 13
Pantstillelser og garantier m.v.

BTO har fått bevilget en kassekreditt på 25 000 000. Avtalen er sikret ved pant i driftstilbehør, factoringavtale og fondsaktiver. Bokført verdi pantesikride eiendeler er 55 576 719. BTO har gitt en betalingsgaranti som medfører årlig utbetaling på 100 000. Avtalen løper til NIK II selger sine aksjer i One2touch AS eller til BTO selger sine aksjer i NIK II (avhengig av hva som skjer først).

Note 14
Øvrig langsiktig gjeld

Innovasjon Norge har i 2015 fått i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet å opprette en pre-såkornordning. Midlene skal tilføres som lån til utpekte TTOer/inkubatorer*) som skal investere midlene i bedrifter som egenkapital. Lånet er rente og avdragsfritt og skal senest tilbakebetales etter 15 år. Realisasjonsverdien av TTOen/inkubatorens aksjeposter kjøpt med pre-såkornkapital skal tilbakebetales til Innovasjon Norge. Dersom realisasjonsverdien er lavere enn investert beløp, for eksempel ved konkurs, vil tapet på investeringen bli ettergitt.BTO fikk tildelt pre-såkorn midler på 8 millioner kroner i 2015 og 6 millioner kroner i 2016 og 4 millioner kroner i 2017, 5 millioner I 2018, totalt 23 000 000. 1 million er tilbakebetalt til IN.

En andel av aksjene i NIK II og NIK IV er avsatt til rettighetshaverne etter avtaler og fordeler seg slikt:

	NIK II	NIK IV	Sum
Avsatt til UiB	1 759 090	2 850 000	4 609 090
Avsatt til Helse Bergen	946 154	2 955 761	3 901 915
Avsatt til Havforskingsinstitutet	8 344 590		8 344 590
Sum	11 049 834	5 805 761	16 855 595

	2018	2017
Gjeld til Innovasjon Norge ifm pre-såkornmidler	22 000 000	18 000 000
Andel aksjer i NIK II og NIK IV avsatt til rettighetshavere:	16 855 595	16 855 595
Sum Øvrig langsiktig gjeld	38 855 595	34 855 595

Note 15
Levering av tjenester i forbindelse med kliniske studier for Helse Bergen

BTO leverer tjenester til Helse Bergen i forbindelse med klinisk behandlingsforskning/kliniske studier hvor forskningsprotokoll primært er utarbeidet av en kommersiell aktør.
BTO administrer studiene i forhold til de kommersielle aktørene. BTO fakturerer aktørene på vegne av Helse Bergen. De økonomiske transaksjonene går via en bankkonto hos BTO som er pantsatt til fordel for Helse Bergen. Kundefordringer som skyldes fakturering på vegne av Helse Bergen er merket spesielt. Utestående mot Helse Bergen er regulert med en egen mellomregningskonto.
BTO har ingen kredittrisiko i forhold til de nevnte kundefordringene.

Note 16
Transaksjoner og mellomværende med nærstående parter

Åpne tabellen Resultatmessige transaksjoner med nærstående parter. Åpne tabellen Transaksjoner og mellomværende med nærstående parter.

Økonomi

Kontantstrømanalyse

	2018	2017	2016
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Driftsresultat	-3 728 203	-4 508 316	13 195 278
Avskriving	2 460 286	2 169 820	1 608 768
Endring i kundefordringer	-1 443 981	1 410 091	-1 891 242
Endring i andre fordringer	-8 488 732	-2 384 588	-14 150 720
Endring i leverandørgjeld	-3 956 083	5 195 894	-434 341
Endring i offentlige avgifter	1 476 335	-864 126	2 823 431
(A) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-13 680 377	1 018 775	1 151 174

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kjøp av driftsmidler	-1 218 618	-5 528 744	-2 454 641
Endring i finansielle anleggsmidler	-1 148 276	-8 053 088	-14 936 191
(B) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-2 366 894	-13 581 832	-17 390 832

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Innbetaling fra aksjonærer			7 549 897
Endring avsetninger
Endring kortsiktig gjeld, eksklusiv leverandørgjeld	-5 466 815	7 171 136	-5 456 537
Endring langsiktig gjeld	-1 545 774	7 799 294	6 005 962
Netto finansinntekt/(-kostnad)	6 154 197	3 863 406	-94 395
(C) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-858 392	18 833 837	8 004 926

Kontantstrømmer fra andre endringer
Sum ekstraordinære poster (korr. EK)	237 251
(D) Netto kontantstrøm andre endringer	237 251

(E) Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende (A-B+/-C+/-D)	-16 668 411	6 270 780	-8 234 732

(F) Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende ved periodens begynnelse	16 805 431	10 534 652	18 769 385

Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l. ved periodens slutt (F+/-E)	137 019	16 805 431	10 534 652

Økonomi

«Vår ambisjon er å være den naturlige støttespilleren for etablert næringsliv med utfordringer og forskere, gründere og studenter med resultater eller ideer med et innovativt potensial.»

Om oss

Eiere og forskningspartnere

Våre eiere

Våre forskningspartnere

Verdiskaping

Historisk økning: Antall medlemmer i inkubasjonsprogrammer

Nøkkeltall for 2018

Historiske nøkkeltall

Bergen vant frem – får prestisjesenter for hjerneforskning

Vil forbedre pasientdiagnoser og behandling

VIS som en integrert del – hele veien

MED.hjelper – brukernes veihjelp til kliniske studier

MED.hjelper - viser veien ut fra den enkeltes behov

Veien videre

Hva er kliniske studier? Kliniske studier handler om å dokumentere effekter og sikkerhet av nye behandlingsmetoder. Hensikten er å undersøke virkningene av nye behandlingsmetoder for å sikre beste mulig behandling av pasienter.

VIS arbeider med kliniske studier

Hva gjør vi?

Nye avtaler i 2018: 31

Prisbelønnet idé vil sikre biologisk mangfold

Få alternativer og lite kunnskap

Vant Idékonkurransen 2018

Bakgrunn Idekonkurransen

Juryens medlemmer

Romfartsprosjekt og motivasjonsapp vant StudentIdé

En modig gjeng med en stor idé

Virtuell verden vant første StudentIdé

Tjenesteinnovasjon – som grunnlag for verdiskaping

Tjenesteinnovasjon: Brukerne er med hele veien

«De beste løsningene utvikles i tverrfaglige grupper sammen med brukerne, ikke for brukerne. Vi ønsker å forstå «det egentlige problemet» før vi søker etter en løsning og utvikler eller benytter teknologi.»

Øke omstillingsevner og Middelalderbyen Bergen – forskning og formidling med publikum

Om prosjektet: Økt tjenesteinnovasjon

Nye katapultsentre skal løfte norske bedrifter

- Gull verdt for små selskap

Om Norsk katapult

Innovasjon fra forskning

Antall registrerte ideer fra forskningsmiljøene 2018: 124

Idéene fordelt på bransje:

Utvikler behandling av Føllings sykdom

En fantastisk mulighet

Et bedre liv for mennesker med sjeldne sykdommer

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Pluvia ble etablert i 2015 av VIS, i samarbeid med forskergruppen og Universitetet i Bergen.

Aktive prosjekter ved UiB: 131 Nye prosjekter ved UiB i 2018: 90

Til kamp mot prostatakreft

Kliniske studier gir lovende resultater

Aktive prosjekter ved Helse Bergen: 21 Nye prosjekter i 2018 ved Helse Bergen: 9

Skjold skal beskytte laksefisken

Aktive prosjekter ved Havforskningsinstituttet: 9

Mot nullutslipp fra gassmotorer

Gassmotoren – slipper ut uforbrent metan

Teknisk løsning kan eliminere problemet

Aktive prosjekter ved HVL: 9

“Sherlock Holmes”-løsning for skiftplanlegging

«De eksisterende hjelpemidlene bestod hovedsakelig av oppskrytte excel-ark: de er ineffektive og lager i beste fall middels bra skiftplaner.»

Stiller ansatte spørsmål

Benyttet studenttilbud

Aktive prosjekter ved NHH: 6

Sesongvarsling – et hett forskningstema

Seasonal Forecasting Engine

Superdatamaskiner

Hvorfor er sesongvarsling nyttig for oss?

Kan håndtere naturkatastrofer på en bedre måte

Inkubatorsatsing til topps

Samlokalisering med klynger og tett kontakt med investorer

Satsing på finansteknologi

Nasjonalt helsesamarbeid med internasjonale ambisjoner

Stor etterspørsel

Historisk økning: Ideer vurdert for inkubasjon

Marineholmen Makerspace – fra prosjekt til selskap

Våre gründertjenester

Visste du at: • Vi har 15 års erfaring med å veilede oppstartsselskaper fra idé til vekst. • Mer enn 350 gründere har brukt våre ulike oppstartstjenester. • Hos oss treffer du i dag mer enn 140 gründerbedrifter

Oppstartsprogram

VIS Gründerpakken

Vekstprogram

Kontorplass

Spennende oppstartsselskaper i mange bransjer

Estro – Skaper økt trivsel for rognkjeksen

Swancy – Gjenbruk via klesbytteapp

Pro Well Plan – Maskinlæring effektiviserer oljeleting

Historisk økning:
Antall medlemmer i inkubasjonsprogrammer

Hva er kliniske studier?

Kliniske studier handler om å dokumentere effekter og sikkerhet av nye behandlingsmetoder. Hensikten er å undersøke virkningene av nye behandlingsmetoder for å sikre beste mulig behandling av pasienter.

Aktive prosjekter ved UiB: 131
Nye prosjekter ved UiB i 2018: 90

Aktive prosjekter ved Helse Bergen: 21
Nye prosjekter i 2018 ved Helse Bergen: 9

Visste du at:
• Vi har 15 års erfaring med å veilede oppstartsselskaper fra idé til vekst.
• Mer enn 350 gründere har brukt våre ulike oppstartstjenester.
• Hos oss treffer du i dag mer enn 140 gründerbedrifter

Medieoppslag om prosjekter: 70
Medieoppslag om VIS: 2

Note 1
Regnskapprinsipper

Note 2
Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser,
lån til ansatte mm

Note 3
Annen driftskostnad

Note 4
Egenkapital

Note 5
Bundne bankinnskudd

Note 6
Annen kortsiktig gjeld

Note 7
Spesifikasjon av inntekter

Note 8
Årets skattekostnad, utsatt skatt

Note 9
Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler

Note 10
Investeringer i aksjer pr 31.12.2018

Note 11
Ansvarlig lånekapital og konvertible lån

Note 12
Pensjonskostnader, pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser

Note 13
Pantstillelser og garantier m.v.

Note 14
Øvrig langsiktig gjeld

Note 15
Levering av tjenester i forbindelse med kliniske studier for Helse Bergen

Note 16
Transaksjoner og mellomværende med nærstående parter